Obama-administrasjonen har fulgt opp løfter gitt 9. august om større innsikt i virksomheten til etterretningstjenesten NSA ved å offentliggjøre flere avslørende dokumenter.
Offentliggjøringen skjer på nettstedet IC on the Record. IC står for «intelligence community», altså USAs samlede etterretning. Nettstedet sorterer under kontoret til den øverste sjefen for USAs etterretning (DNI, Director of National Intelligence), James Clapper.
Dokumentene er skannede pdf-filer. Det betyr at tekst derfra ikke kan kopiers annet enn som bilder, og at de ikke er søkbare. De er dessuten sladdet i betydelig grad. Det viktigste dokumentet er en kjennelse datert 3. oktober 2011 fra den hemmelige domstolen FISC (Foreign Intelligence Surveillance Court) hvis oppgave er å overvåke NSA og avgjøre rammene for etterretningstjenestens virksomhet.
Kjennelsen slår fast at NSA systematisk har brutt USAs grunnlov, og at disse bruddene kunne pågå i tre år uten at domstolen visste hva som skjedde, fordi den ble systematisk ført bak lyset av NSA.
Av en eller annen grunn er kjennelsen fordelt på ni ulike filer. New York Times har satt sammen disse filene og gjort dem tilgjengelig under ett fra denne lenken.
At kjennelsen går ut på systematisk grunnlovsbrudd fra NSAs side, har vært kjent lenge.
Senator Ron Wyden (demokrat fra Oregon) krevde allerede i fjor sommer at kjennelsen måtte offentliggjøres. Aktivistorganisasjonen Electronic Frontier Foundation (EFF) fulgte opp med et søksmål med krav om offentliggjøring.
Offentliggjøringen kommer derfor som følge av betydelig press.
NSA kritiseres usedvanlig hardt i kjennelsen.
– Dette er tredje gang på mindre enn tre år at administrasjonen røper hvordan den har begått avgjørende feil i framstillingen av et omfattende datainnsamlingsprogram, heter det.
Ett av de tre eksemplene dommeren viser til om systematisk feilinformasjon fra NSAs side, er sladdet.
De to eksemplene som kjennelsen gjør rede for, er imidlertid avslørende. Det ene gjelder en av de første avsløringene til Edward Snowden, om hvordan NSA systematisk logger metadata om alle amerikaneres telefonsamtaler. NSA må ha fryktet at domstolen ville avslutte denne datainnsamlingen dersom de hadde vært åpne om hva den faktisk gikk ut på.
Det andre eksemplet går ut på at NSA har tåkelagt «hyppige og systematiske brudd» på kriterier på tillatte søk i metadata. Kjennelsen slår fast at NSA «aldri effektivt har rettet seg etter domstolens krav» på dette feltet.
I en kommentar fra senator Wyden heter det at NSA etter kjennelsen har skjerpet håndhevingen av domstolens krav til personvern, men at datainnsamlingen fortsatt strider mot grunnlovens fjerde tillegg (Fourth Amendment).
Brudd på dette grunnlovstillegget er særdeles alvorlig.
Ifølge amerikansk rettspraksis kan ikke en domstol godta bevismateriale innsamlet i strid med det fjerde tillegget. Kjennelsen fra oktober 2011 innebærer følgelig at etterretningstjenestens materiale ikke kan brukes til å dømme terrorister eller andre lovbrytere.
På samme måte som med torturerte terrormistenkte på Guantanamo, skyter USAs sikkerhetsmyndigheter seg selv i foten.
Mark Rumold i EFF roser offentliggjøringen av kjennelsen samtidig som han kritiserer at nedlastingen er gjort unødig komplisert. Han sier også at kjennelsen viser at det ikke er mulig for domstolen å utføre sin faktiske oppgave med å sørge for at NSA holder seg innenfor lover og regler.
– [Kjennelsen viser at domstolen] er fullt ut avhengig av hvordan NSA velger å fortelle om det de gjør. Domstolen har ingen mulighet til å gjøre egne undersøkelser. Og det er helt klart at NSAs ikke har vært oppriktig nok i sine redegjørelser for domstolen, sier Rumold.
