BEDRIFTSTEKNOLOGI

Derfor velger de Windows-mobil

- MEGET uheldig innelåsing, svarer Friprogsenteret.

NISJEAKTØR: Windows Phone har en global markedsandel på 3,3 prosent, ifølge IDC. Neste måned fyller plattformen tre år. Bildet viser avtroppende Microsoft-sjef Steve Ballmer.
NISJEAKTØR: Windows Phone har en global markedsandel på 3,3 prosent, ifølge IDC. Neste måned fyller plattformen tre år. Bildet viser avtroppende Microsoft-sjef Steve Ballmer. Bilde: Bloomberg/Getty Images/All Over Press
16. sep. 2013 - 08:45

Oslo kommune var pent nødt til å velge Windows Phone 8 til bruk i pleie- og omsorgsetaten. Etatens mobilvalg ble i realiteten foretatt av leverandøren av fagsystemet Gerica.

Ute på oppdrag har hjemmetjenestene i mange år brukt håndterminaler med gamle Windows Mobile 6.5 for adgang til pasientjournaler. Men slike terminaler er ikke lenger å få kjøpt.

De cirka 180 norske kommunene som bruker Gerica er nå prisgitt en Windows-app som leverandøren, IT-selskapet Tieto har utviklet.

Hvorfor er det slik?

– Våre kunder kjører i stor grad Microsoft-miljø. Når vi fornyer våre løsninger så har valget av plattform i stor grad med sikkerhet, distribusjonsverktøy og denne typen problemstillinger å gjøre, sier Tietos direktør for velferd, Håvard Resløkken til digi.no.

Han understreker at smartmobilene det her er snakk om ikke er å betrakte som såkalt BYOD (bring-your-own-device). Omsorgspersonell får ikke bruke dem privat. Det skal være temmelig låste enheter som de ansatte ikke engang kan laste ned apper til.

- Våre kunder kjører i stor grad Microsoft-miljø, sier Håvard Resløkken, direktør velferd i Tieto. <i>Bilde: Tieto</i>
- Våre kunder kjører i stor grad Microsoft-miljø, sier Håvard Resløkken, direktør velferd i Tieto. Bilde: Tieto

Et annet argument Tieto trekker frem er at PDA-ene som erstattes er vann- og støtsikre. Ved å velge Windows 8-sporet ivaretas dette også på kommersielle enheter, noe leverandøren mener gir kommunen større valgfrihet.

Ifølge Resløkken har ikke kommunenes IT-strategi gitt dem noen grunn til å støtte håndsett basert på Android eller iOS. – Snarere har den store overvekten en Microsoft-strategi, sier han.

Tieto har vurdert HTML-teknologi og mobil web-app, men synes ikke at teknologien strekker til som erstatning ennå.

– Per i dag har vi ikke sett at det er mulig å få til samme grad av integrasjoner mot nødvendige komponenter i telefonen samt å få den rette brukeropplevelsen til å dekke behovet til våre brukere i hjemmetjenesten. Blant annet kryptert mellomlagring, integrasjon mot RFID, blutooth og så videre.

SVÆRT UHELDIG: - Mange kommuner maler seg inn i et hjørne, advarer Christer Gundersen i Friprogsenteret. <i>Bilde: Friprogsenteret</i>
SVÆRT UHELDIG: - Mange kommuner maler seg inn i et hjørne, advarer Christer Gundersen i Friprogsenteret. Bilde: Friprogsenteret

Tieto er såkalt Microsoft gold partner. Hvilket operativsystem dere velger å støtte er dermed kanskje ikke så unaturlig?

– Det er ikke unaturlig. Men det er mer en refleksjon av at kommunene har valgt et Microsoft-miljø, sier Håvard Resløkken.

Leverandørbinding

Fredag skrev digi.no at Oslo kommune kjøper inn 3.000 smarttelefoner. At de måtte velge Windows Phone har vekket stor debatt.

– Det er selvsagt MEGET uheldig når kommunens fagsystem krever Windows Phone som mobil enhet. Dette strider mot de mest grunnleggende føringene fra Fornyingsdepartementet (FAD) og Direktoratet for Forvaltning og IKT (Difi) rundt bruk av åpne standarder i offentlig sektor, skriver Christer Gundersen i Friprogsenteret til digi.no.

Difi har foreløpig ikke svart på digi.nos henvendelse.

Friprogsenterets vurdering er at økende «applikasjons-integrasjon» som gjør at man er avhengig av mobile enheter fra Microsoft, en spesiell versjon av Office-pakken eller andre produkter for å bruke et fagsystem, er i konflikt med målet om bruk av åpne standarder.

Det nasjonale kompetansesenteret for fri programvare reiste i mai og juni gjennom hele Norge fra nord til sør på besøk i over 30 kommuner. Inntrykket de sitter igjen med er at leverandørbinding er et stort problem.

– Dette gjelder på ingen måte bare mot Microsoft, men også mot noen av de store fagsystem i det norske markedet, skriver Gundersen.

– Malt seg inn i et hjørne

Slik han ser saken er kommunene nødt til å stille krav til åpenhet når de anskaffer fagsystemer. De må evne å se konsekvensene av at man anskaffer fagsystemer som har konkret funksjonalitet som bare fungerer med programvare og mobile enheter fra en leverandør.

– Vi møter fortsatt mange kommuner som snakker om at de har en «Microsoft-strategi» og for disse blir det selvsagt på lang sikt vanskelig å komme seg ut av det hjørnet det har malt seg inn i, sier Gundersen.

Åpne standarder skal være en absolutt, sier KommIT-leder Kirsti Kierulf. <i>Bilde: KS</i>
Åpne standarder skal være en absolutt, sier KommIT-leder Kirsti Kierulf. Bilde: KS

Søvnige kommuner?

Oslo bystyrepolitiker Ivar Johansen (SV) sa fredag at kommunene ikke har vært særlig våkne når de valgte fagsystem, som låser dem til én plattform.

Han sendte utfordringen videre til KommIT, samordningsorganet for kommunesektoren når det gjelder IKT- spørsmål, som ble etablert i fjor.

– Krav om åpne standarder

Kommune-Norges samordningsorgan svarer:

– Det er jo nettopp derfor KommIT er dannet, for blant annet å ta frem en arkitektur som våre medlemmer kan stille krav til leverandørene de må forholde seg til. I arkitekturen vil åpne standarder være en absolutt, skriver KommIT-sjef Kirsti Kierulf i en kommentar til digi.no.

Kierulf, som tidligere var innovasjonsdirektør i Accenture, sier at kommunenes egne løsninger som SvarUT «følger åpne standarder og bruker nasjonale felleskomponenter for å sette fart i det høyst nødvendige standardiserings arbeidet.»

    Les også:

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
Jobbsøknad: Slik skiller du deg ut i den store bunken
Les mer
Jobbsøknad: Slik skiller du deg ut i den store bunken
Tekjobb
Få annonsen din her og nå frem til de beste kandidatene
Lag en bedriftsprofil
En tjeneste fra