KOMMENTARER

Skriker etter handlekraft

Vil Erna sette fart på det digitale Norge?

Vil norges neste statsminister, Erna Solberg, få tempoet opp på digitaliseringen? Ikke forvent for mye, skriver digi.nos redaktør.
Vil norges neste statsminister, Erna Solberg, få tempoet opp på digitaliseringen? Ikke forvent for mye, skriver digi.nos redaktør. Bilde: Høyre
20. sep. 2013 - 14:22

Denne kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

KOMMENTAR: Tilstanden til det digitale, offentlige Norge er ikke god. Nærmest i sektor etter sektor har man store problemer med å innfase ny teknologi. I justissektoren er det virkelig ille: Datatrøbbel gjør livet som politibetjent slitsomt, den nye straffeloven som ble vedtatt i 2005 blir ikke igangsatt før i 2021 – 16 år forsinket.

Helsevesenet, en annen særs viktig samfunnsinstitusjon, har også enorme problemer med IT-systemer som ikke snakker sammen. Informasjon som finnes om pasienter ikke blir tilgjengeliggjort for leger, noe som kan få fatale konsekvenser.

Dette er bare to av områdene hvor politikerne har gikk blanke blaffen i at embetsverket i år etter år har ignorert investeringer i ny teknologi.

Stoltenberg-regjeringen satt i syv år før de i fjor kunne presentere sin strategi for å digitalisere det norske samfunn. Om noen uker kommer det nye krefter inn i regjeringslokalene. Hva vil de klare å oppnå? Hva skjer nå?

Dette var utgangspunktet da digi.no og IKT-Norge onsdag denne uken arrangerte «Toppmøte Spesial»Eldorado i Oslo sentrum.

Stortingspolitikere (fra Venstre, Høyre og FrP, interessant nok), IT-ledere fra privat og offentlig sektor, stilte opp for å høre fra «kildene selv» sentrale IT-ledere som jobber i frontlinjen hva angår digitalisering av vårt samfunn. Christine Bergland, e-helsedirektør fra Helsedirektoratet, Kjersti Lauritzen fra Altinn og Kirsti Kierulf fra kommunenes felles-prosjekt KommIT, fortale om sin virkelighet, sine utfordringer og sine strategier.

Felles for alle var at de etterlyste styring. De forlangte at de som faktisk har ansvaret, statsråder og politikere, begynner å interessere seg for de teknologiske mulighetene. Det blir umulig å tilrettelegge for bedre tjenesteyting for mindre penger, uten å gjøre noe med arbeidsprosessene. Det kan teknologi hjelpe til med. Men det må endring til.

Divisjonsdirektør for ehelse og IT i Helsedirektoratet, Christine Berglund, tegnet et dystert bilde av IT-tilstanden i helsevesenet. <i>Bilde: Pål Joakim Olsen/digi.no</i>
Divisjonsdirektør for ehelse og IT i Helsedirektoratet, Christine Berglund, tegnet et dystert bilde av IT-tilstanden i helsevesenet. Bilde: Pål Joakim Olsen/digi.no

Bergland fra Helsedirektoratet hadde kanskje den klareste beskrivelsen av IT-kaoset som råder: Det er 17.000 «IT-sjefer» i helsevesenet. Det er antall legekontor, behandlingssteder, sykehus, klinikker osv. som potensielt har hvert sitt system.

Ingen, kunne hun fortelle en litt sjokkert forsamling, hadde det overordnede ansvaret. Skal det blir orden på dette så må noen ta grep. Noen må bestemme at: Slik skal det gjøres.

Tor Mikkel Wara holdt imidlertid det første innlegget. Han er partner og rådgiver i kommunikasjonsbyrået First House, tidligere stortingsrepresentant og nestleder i Fremskrittspartiet. Etter undertegnedes mening er han også en av landets fremste, og klareste, politiske analytiker (for ordens skyld: Jeg og Wara har tidligere jobbet sammen).

Wara forventet seg ikke de store politiske endringene innenfor digitaliseringsarbeidet fra den nye regjeringen.

Tor Mikkel Wara fra First House, foredro om den politiske situasjonen etter valget. <i>Bilde: Pål Joakim Olsen/digi.no</i>
Tor Mikkel Wara fra First House, foredro om den politiske situasjonen etter valget. Bilde: Pål Joakim Olsen/digi.no

Det er stort sett politisk enighet om disse sakene – digitaliseringen går sin gang. Kanskje det vil gå noe fortere med en ny regjering. Kanskje, mente Wara, ville de åpne opp for mer konkurranseutsetting.

Men for at de nye verktøyene teknologien har gitt oss skal virke trengs det mer fundamentale endringer til. Endringer er stort sett noe man gjør fordi man må – ikke fordi det er gøy. I Norge må vi fint lite så lenge vi har mer enn nok penger til å betale en stadig større regning. Effektivisering i offentlig sektor, muliggjort av teknologi, vil innebære konsekvenser. Det gjør at arbeidsoppgaver blir overflødige. Beslutningsledd og rapporteringsledd forsvinner.

Men: Det er risikabelt å gjøre store investeringer i ny teknologi. Enhver statlig etatsleder frykter å ende opp med en gigantisk regning til IT-konsulenter for et prosjekt som sporer av. Nettsidene til SSB, som kostet 125 millioner kroner, er et banalt men godt eksempel.

Den nye statsministeren, som nok blir Erna Solberg, vil måtte utfordre alle de potente motkreftene dersom hun virkelig vil ha et helsevesen det skinner av, en effektiv politisektor og en hypereffektiv digital statlig og kommunal etat. For å få det slik hun vil ha det, effektiv, billig og av høy kvalitet, er det en rekke personer og etater som må avgi masse makt og posisjon. Offentlige ansatte må vinke farvel til jobbene sine, og finne andre oppgaver.

Vil hun virkelig dundre gjennom store vågale reformer? Husk på: Vi har god råd i Norge. Pengene renner inn på kontoen vår – ikke ut, som ellers i verden.

Kommunene, med Kirsti Kierulf i spissen, går inn for en «nasjonal transportplan» for IT-investeringer. At man bestemmer seg for hvilke prosjekter som haster mest. Det er en god idé. Vi har nemlig ett annet problem i Norge: Kapasitet. IT-bransjen vasser i offentlige oppdrag. Samtidig gjør rigide innkjøpsrammer det de facto umulig for små og innovative miljøer å komme inn med sine konsepter. Dette er miljøer vi trenger for å løse oppgavene.

Kjersti Lauritzen, direktør i Altinn, røpet at den statlige plattformen nå skal åpnes opp for alle utviklere. <i>Bilde: Pål Joakim Olsen/digi.no</i>
Kjersti Lauritzen, direktør i Altinn, røpet at den statlige plattformen nå skal åpnes opp for alle utviklere. Bilde: Pål Joakim Olsen/digi.no

Det skjedde også en ting til på Toppmøtet som vi arrangerte sammen med IKT-Norge: Altinn fortalte at de vil åpne seg opp for utviklere. Dette enkle grepet kan bety at norske utviklere vil få ekstremt effektive verktøy for å lage digitale tjenester som gjør det enkelt å forholde seg til den norske stat – både som innbygger og bedrift. Ikke koster det store pengene heller.

Kort oppsummert: Det er verd å håpe på en ny takt i digitaliseringen – men ikke forvent for mye. Selv ikke fra Erna Solberg.

    Les også:

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.