Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) fikk denne uken kritikk for ikke å følge IT-standardene som de selv har valgt, og som egentlig er obligatorisk i offentlig forvaltning.
HTML 5 er nemlig ikke med i den såkalte referansekatalogen over hvilke standarder det er lov å bruke. Difi benytter HTML 5 på eget nettsted, som ganske mange andre.
IKT-Norges Torgeir Waterhouse rister oppgitt på hodet. Han mener at HTML 5 burde vært tatt med i katalogen allerede, da det uansett er utbredt i bruk og en naturlig del av moderne nettsteder.
Saken er alvorlig, ifølge ham, fordi de obligatoriske kravene direkte påvirker hva IT-bransjen kan levere av tilbud og løsninger til Norges største kunde, offentlig sektor.
IT-direktoratet avfeier kritikken i et blogginnlegg. Det er ikke riktig at etaten bryter egne standarder, hevder underdirektør Marit Mellingen.
Mellingen viser blant annet til at de i et høringsnotat foreslår at også HTML 5 blir med i katalogen, ikke bare HTML 4.01 og XHTML 1 som nå.
Spørsmålet er om Difi og Mellingen mener at forslag til endringer, allerede før de har trådt i kraft eller vedtas, fritar for den lovpålagte forskriften?
Nå er det Bjørn Holstad, seksjonssjef for arkitekturseksjonen i Difi som svarer digi.no.
– Difi kan gi unntak fra kravene i forskriften. Særlig gjelder dette i tilfeller der både utredningen av standarden, høringsrundene og standardiseringsrådet peker i samme retning. Hovedhensikten er uansett at flest mulig skal kunne lese offentlig informasjon på en god måte, bruk av HTML5 slik vegvesenet har gjort vil støtte opp om den målsetningen. Unntak fra forskriften for bruk av HTML5 gis alltid under forutsetning om at det gjøres grundig brukertesting for å sikre tilfredsstillende støtte for alle typer nettlesere også i eldre versjoner.
Mellingen avfeide kritikken om at Difi bryter egne standarder da hun skrev «dette er ikke riktig». Kan dere presisere hva som ikke er riktig?
– Vi ser at vi her kunne vært tydeligere i formuleringen. Men vi mener at det ikke er riktig at bruken av HTML 5 er et brudd på forskriften, så lenge det er vurdert at det kan gis unntak for eksisterende versjon av forskriften, svarer Holstad.
Gjeldende lovforskrift slår fast at (vår utheving) «Ferdigstilte tekstdokumenter som skal gjøres tilgjengelige på offentlige internettsider, skal utformes i HyperText Markup Language, HTML 4.01/Extensible HyperText Markup Language, XHTML 1.0.»
Seksjonssjefen viser imidlertid til at «Difi i flere foredrag og møter med det offentlige har kommunisert at det kan gis unntak».
– Er Difi sin bruk av HTML 5 på egne nettsider i tråd med Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning?
Dette spørsmålet svarer ikke Bjørn Holstad direkte på.
– Med Difis rolle som veileder på området så har det blant annet vært viktig for Difi å teste ut teknologien på egne nettsider for å få erfaring nok til å kunne gi gode svar når andre har bedt om unntak fra regelen.
Konklusjonen er altså at IT-direktoratet ikke behøver å følge forskriften, eller de IT-standardene de selv pålegger andre å bruke. De gir seg selv unntak, slik at de kan gi gode svar til andre som ber om unntak.
IKT-Norge-direktør Torgeir Waterhouse er fortsatt oppgitt. Ifølge ham er referansekatalogen ganske verdiløs når den ikke er oppdatert på den teknologien som faktisk anvendes.
Ifølge direktoratet vil HTML 5 komme i neste versjon av forskriften som skal ut på høring våren 2014. Revidert referansekatalog skal ut på høring i uke 43.
– Det sier seg selv at det uansett tar noe tid fra en teknologi lanseres og tas i bruk til den kan anbefales som standard eller gjøres til en obligatorisk standard. Utbredelse og konsekvenser for det offentlige vil alltid være spørsmål som må vurderes. Det er også viktig at forvaltningen selv og leverandørmarkedet får god anledning til å uttale seg gjennom utredningene som gjøres, sier Holstad i Difi.
Hvis Difi selv ikke bryr seg med å følge de obligatoriske kravene, er ikke det et tegn på at referansekatalogen bare er symbolpolitikk?
– Nei, referansekatalogen er ikke symbolpolitikk. Hensikten med å standardisere IKT-bruken i det offentlige gjennom forskriften og referansekatalogen er tredelt: At brukere får tilgang til offentlig informasjon uavhengig av teknologisk plattform, bidra til konkurranse i markedet og hindre leverandørbindinger og bidra til digital samhandling med og i det offentlige.
– Å standardisere tekstdokumenter som publiseres på offentlige nettsider har medført at flere nettsider har gått over fra å publisere på lukkede og proprietære formater til de åpne standardene og dermed sørget for at flere har fått tilgang til informasjonen. Men vi vil samtidig poengtere at det også er viktig at nye teknologier testes ut og vurderes slik at det offentliges løsninger kontinuerlig forbedres.
IT-direktoratet har ingen oversikt over hvorvidt de obligatoriske IT-standardene faktisk blir overholdt i offentlig sektor. På dette området har de heller ingen tilsynsmyndighet.
Les også:
- [01.10.2013] Betalte 2,6 prosent skatt
- [25.09.2013] Difi bryter egne IT-standarder
