Kartverket og Vegvesenet slapp før helgen løs noen av de mest etterspurte offentlig produserte datasettene vi har i landet.
Det er ingen hemmelighet at dette er frislippet alle har ventet på, og som tar Norge fra statusen som en sinke på området, og et godt stykke fremover.
I våres bestemte den rødgrønne regjeringen seg for å frikjøpe dataene, gjennom en bevilling over statsbudsjettet. 10 millioner kroner har de brukt på dette bare i år.
Ganske nøyaktig et halvt år senere er mye av kartskatten blitt gratis tilgjengelig for viderebruk. digi.no har allerede behørig dekket hva det innebærer.
Enkelt forklart gis det nå bort detaljerte, landsdekkende datasett med vektor- og rasterkart med minste målestokk Norge 1:50.000. Også vegdata med adresser og 3D-terrengmodeller er med. Det er også Nasjonal vegdatabank med mengder av opplysninger om alle kjørbare veier som er lengre enn 50 meter.
Kartdatene er godt egnet for viderebruk, også kommersielt. Det holder å kreditere kilden.
For næringsliv, utviklere og kreative sjeler er det i praksis bare fantasien som setter grenser for hva disse datakildene, gjerne remikset med andre datasett, kan føre til.
Import til OpenStreetMap
Lisensen og dermed vilkårene for viderebruk som er valgt, ga ikke umiddelbart svar på om for eksempel dugnadsprosjektet OpenStreetMap nå bare kan importere kartdata og synkronisere mot Kartverkets underlag.
Men dette er altså mulig, bekrefter seniorrådgiver Kristian Kihle i Kartverket overfor digi.no.
– Lisensen hindrer ikke OpenStreetMap i å integrere dataene. Det holder for oss at Kartverket blir kreditert på en felles side, sier Kihle.
Tidligere NUUG-leder Petter Reinholdtsen er aktiv i OpenStreetMap-miljøet. Han sier til digi.no at dette er gledelig nytt.
På noen områder mener han dugnadskartjenesten er bedre enn Kartverkets N50-serie, mens det andre steder vil ha stor nytte av å kopiere de statlige dataene.
– Spesielt i Nord-Norge og andre områder med få bidragsytere i OpenStreetmap vil synkronisering og import fra N50 kunne bidra til bedre kvalitet i OpenStreetmap, sier Reinholdtsen.
Mer frigis senere
Miljøverndepartementet er eieren til Statens kartverk. Da frislippet ble kunngjort rundt påsketider sa miljøstatsråd Bård Vegar Solhjell (SV) at målet er å bli minst like gode som foregangslandet Danmark, som har kommet et stykke lenger både på datafrislipp og digitalisering av offentlig sektor.
For å oppnå dette målet skal det de nærmeste årene frigis enda mer, lover Solhjell i en pressemelding.
Se også regjeringens helt ferske strategi for åpne kart- og eiendomsdata (pdf) som ble klar forleden dag.
– Nå ligger kartdataene der til fri bruk, og vi håper at kreative sjeler vil gripe fatt i dem og finne nye og spennende måter å bruke dem på. Her ligger det til rette for nye, innovative løsninger med stor nytteverdi for folk flest, uttaler kartverkssjef Anne Cathrine Frøstrup.
Fra 2015 er planen at Polarinstituttets kartdata for Svalbard og Antarktis og Kartverkets flybildekart (ortofotokart) skal bli gratis, mens Kartverkets sjø- og posisjoneringstjenester skal frigis «til redusert pris».
Redusert pris er målet også for data fra grunnbok og eiendomsregisteret (den såkalte matrikkelen) i løpet av 2015 og 2016. Vederlaget for tilgang til mer detaljerte kartdata fra felles kartdatabase (FKB) - som Kartverket produserer sammen med kommunene og en rekke andre etater og virksomheter, skal få redusert pris fra 2017.
Datasettene som nå er frigjort er tilgjengelig fra etatenes egne sider, og vil etter hvert bli ramset opp i Norges nasjonale register over åpne offentlige datakilder på data.norge.no. Se også Kartverkets oppskrift på hvordan ta i bruk dataene.
Les også:
- [18.09.2014] Kartverket – ett år etter dataslippet
- [14.10.2013] Her går IT-pengene
- [21.06.2013] Frislippet alle har ventet på
- [02.05.2013] Se hva du (ikke) får fra Kartverket
- [30.04.2013] Frigjør kart
