I en NTB-melding gjengitt av digi.no i går heter det: «Denne uken vil den norske regjeringen ta i bruk et nytt krypteringssystem for å beskytte seg mot overvåking.»
Kryptering er ikke noe det offentlige har interessert seg spesielt for de siste årene. Søk på nettsteder som regjeringen.no, stortinget.no, doffin.no (offentlige anskaffelser) gir heller få resultater, stort sett begrenset til problemstillinger rundt hvordan Norge skal implementere EU-direktivet om lagring av trafikkdata fra telekommunikasjon («datalagringsdirektivet»). Det er her krav om kryptert lagring, og uro rundt hva dette vil koste.
Digi.no ba Justis- og beredskapsdepartementet om en forklaring. Vi lurte på hva det nye krypteringssystemet skal brukes til, hvem som leverer det, når det ble bestemt at det var behov for det, hvor mye koster det, hva slags anbud gikk forut for tildelingen av kontrakten og så videre.
Svar kom i form av en e-post fra senior kommunikasjonsrådgiver Andreas Skjøld-Lorange.
Her står det, innledningsvis:
– Når det gjelder hva slags løsning dette er, leverandør, og om det har vært en anbudsprosess osv, så kan vi av sikkerhetsmessige årsaker ikke si noe om det.
Regjeringens nye krypteringsløsning må altså holdes hemmelig. Man kan ikke en gang si om det nye systemet har vært gjenstand for anbudskonkurranse.
Skjøld-Lorange poengterer, på vegne av departementet:
– Alle statsråder og nøkkelpersonell i departementene har tilgang på krypterte kommunikasjonsløsninger som kan benyttes til formidling av sensitiv og sikkerhetsgradert informasjon.
Han legger til at det også finnes «rutiner for bruk av krypterte kommunikasjonsløsninger til formidling av sensitiv og gradert informasjon».
Om telefoni viser Skjøld-Lorange til retningslinjer utarbeidet av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) om beskyttelse av informasjon ved mobilbruk. Han presiserer også:
– Det eksisterer allerede krypterte løsninger for både mobil- og fasttelefoni i departementene.
Om det nye systemet legger han til:
– I disse dager innfases i tillegg en moderne kryptert mobiltelefonløsning for departementene. Denne er allerede tatt i bruk flere steder.
Digi.no har takket Skjøld-Lorange for uttalelsen, og varslet at vi tenker over «mulige tilleggsspørsmål som departementet med rimelighet kan antas å ha en mulighet for å besvare».
Ut fra erfaringen om at en leser kan spørre bedre enn ti journalister, ber vi om hjelp til å finne ut av dette.
Kjære leser: Hvilke spørsmål mener du vi kan stille til departementet? Hva slags løsning tror dere dette dreier seg om, og hvem kan tenkes å være leverandør?
Send forslag til eirik.rossen@digi.no
På forhånd, takk!