Google kom i går med en ny innsynsrapport om ulike lands innsynsbegjæringer i brukerdata i selskapets tjenester. Rapporten gjelder første halvår i år.
Google og de andre, amerikanske IT-gigantene som legger fram slike rapporter, får ikke lov til å si noe om omfanget av FISA-forespørsler (Foreign Intelligence Surveillance Act) av de amerikanske myndighetene. Sammen med blant annet Microsoft, Facebook, Yahoo og LinkedID forsøker Google å få tillatelse til å fortelle mer om dette. Selskapene har så sent som denne uken møtt motstand, noe som har resultert i et nytt søksmål mot de amerikanske myndighetene.
Det at selskapene faktisk får FISA-forespørsler, kan tyde på at NSA og andre ikke har full tilgang til alle brukerdata hos de store webaktørene, men det kan like gjerne bli gjort for syns skyld, for å dekke over at etterretningstjenestene får tilgang til det de vil uansett. Det er, som med konspirasjonsteorier flest, gjerne langt vanskeligere å bevise at noe ikke skjer, enn omvendt. Men det blir selvfølgelig enda vanskeligere dersom man ikke får lov til å legge fram bevis for noe som helst i denne sammenheng.
Men ikke alle forespørsler Google mottar om datainnsyn handler om nasjonal sikkerhet. Derfor består ikke rapporten bare av sladdede linjer. Google uttrykker likevel en viss bekymring også over disse andre forespørslene, siden omfanget har økt kraftig siden 2010, da selskapet kom med den første rapporten (som gjaldt for 2009 andre halvdel av 2009).
Antallet forespørsler har blitt mer enn doblet siden 2010, mens den amerikanske andelen av dette har vokst fra omkring 28 prosent til omtrent 42 prosent på disse årene.
Richard Salgado, som er juridisk direktør med ansvar for rettshåndhevelse og informasjonssikkerhet i Google, skriver i dette blogginnlegget at økningen dels skyldes økt bruk av Googles tjenester, men også at myndighetene i flere land enn tidligere kommer med forespørsler.
Google har gjort rapporten for USA mer detaljert enn tidligere, ved blant annet å fortelle hvor mange av forespørslene som dreier seg om sivile avlyttingsordre, trafikkdatalogger eller ved situasjoner hvor personer har vært i reel fare for å bli skadd.
I rapporten fortelles det også at andelen av forespørslene som faktisk fører til utlevering av data, har vært synkende gjennom årene, fra 76 til 65 prosent. Men man kan diskutere om dette er positivt. Riktignok betyr det at Google setter foten ned ved mange anledninger, men samtidig betyr det også at ulike lands myndigheter i økende grad sender begjæringer som blir funnet grunnløse.
Norge
Den delen av rapporten som omhandler norske forespørsler er hyggelig, men lite spennende lesning. Google har ikke fått noen innsynsbegjæringer fra norske myndigheter siden første halvår 2012.
Norske myndigheter har heller ikke bedt Google fjerne noe innhold i løpet av forrige halvår.
Sensur
Ifølge Google har selskapets tjenester blitt blokker i en rekke land i kortere eller lengre perioder så langt i år. For øyeblikket er alle Google-tjenester utilgjengelige i Sudan. Kina og Tyrkia blokkerer Google Sites. YouTube er blokkert i Pakistan, Kina og Iran, mens Marokko blokkerer Google Earth.
Andre rapporter
Google er langt fra det eneste selskapet som kommer med slike rapporter. Det samme gjør også Apple, Dropbox, Facebook, Leaseweb, LinkedIn, Microsoft, Sonic.net, SpiderOak, Twitter og Yahoo. Lenker til samtlige finnes på et stykke nede på denne siden.
