Android-økosystemet er svært stort og mangfoldig, noe som har gjort det attraktivt for både leverandører og sluttkunder. Men mangfoldet og friheten har sin pris – den beryktede fragmenteringen. Billige mobiler har ofte for dårlig maskinvare til å kjøre de nyeste Android-utgavene. Ofte er det også slik at det bare er de mest populære enhetene som leverandørene tar seg bryet med å oppdatere.
Situasjonen kan ikke sammenlignes med den til iOS, hvor Apple har streng kontroll over alle ledd og ikke lanserer oppdaterte utgaver før de er ferdig testet på alle aktuelle enheter.
Dette gjelder i noe mindre grad Windows Phone, som benyttes av flere mobilleverandører. Men leverandørene kan i liten grad gjøre egne tilpasning i programvaren, og kun én familie med systembrikker, Qualcomm Snapdragon, støttes. Dette gjør testjobben mindre omfattende. Ulempen er begrensede differensieringmuligheter for leverandørene.
HTC tilbyr, i alle fall i USA, en oversikt over hvor langt selskapet har kommet i å tilpasse nye oppdateringer til selskapets ulike modeller. I den forbindelse har selskapet også laget en plansje som forklarer i detalj hvilke stadier nye versjoner av Android må gjennom før de rulles ut til telefonene.
Antallet stadier avhenger av om telefonen selges av en mobiloperatør, som en Google Play-utgave eller som en mer eller mindre vanlig, ulåst telefon.
Verst er det definitivt når mobiloperatøren krever egne tilpasninger. Dette kan utvilsomt føre til betydelig forsinkelser. Dette kommer selvfølgelig i tillegg til de tilpasninger HTC velger å gjøre i selskapets Sense-skall, som ligger på toppen av Android.
Lenge før man kommer så langt, vil leverandøren av systembrikken ha en avgjørende rolle. Dersom brikkeleverandøren bestemmer seg for ikke å ikke ville støtte den nye Android-oppdateringen med enhetens systembrikke, er løpet kjørt. Da kommer det ikke flere oppdateringer til den enheten.
Oversikten, som vi får gå ut fra at stemmer, viser at den enkelte enhetsleverandør ikke har hele ansvaret for at Android-oppdateringene ofte kommer sent eller ikke i det hele tatt mange modeller.
Plansjen viser også at dersom man er opptatt å få oppdateringene tidlig, så må man velge en enhet med en så ren Android-installasjon som mulig, altså en Nexus- eller Google Play-utgave. Det at Nexus-telefonene aldri ligger på topplistene i alle fall her til lands, tyder kanskje på at brukerne i liten grad er opptatt av nettopp dette.
Google Play-variantene er derimot ikke tilgjengelige i Norge.
Les også:
- [12.02.2014] – Google presser mobilprodusentene