Det norske programvarehuset Varnish leverer en webcache/reverse proxy med samme navn, som mellomlagrer nettsider slik at trafikken går raskere.
Produktet har gått sin seiersgang, siden det ble utviklet av Linpro i samarbeid med VG tilbake i 2006, og senere utgitt i åpen kildekode. Trolig er det bare Opera som kan skilte med en sterkere norsk IT-varemerke i internasjonal målestokk.
10 prosent av verdens 100.000 største nettsteder kjører nå Varnish foran webserverne sine, forteller teknologidirektør Per Buer i Varnish i et intervju med digi.no.
Buer kan nå røpe at Wikipedia er helt over på Varnish. Nettleksikonet har benyttet den norskutviklede web-akseleratoren i en årrekke, men i tospann med Squid.
Varnish ble opprinnelig utviklet nettopp som en erstatning for Squid, også det et åpen kildekode-prosjekt som for forsåvidt fremdeles blir utviklet aktivt.
– Squid er programvaren vi ble skapt for å erstatte. Målet til VG var å kvitte seg med Squid fordi produktet ble opplevd som vanvittig smertefullt, sier Buer.
Ifølge ham er erfaringen fra Wikpedia at de regnet med å kunne kutte antallet cache-servere med 60-70 prosent, som direkte følge av overgangen. Dette mener han stemmer bra med egne erfaringer fra tilsvarende prosjekt.
New York Times er et annet eksempel. De dyppet storetåa si i Varnish først i fjor sommer, da de migrerte mobilsidene sine, forteller Buer. Den amerikanske storavisen kan ikke få fullrost teknologien. Erfaringene var så gode at de valgte å gå fullstendig over tidligere denne måneden.
Planlagt lenge
Wikipedia skal ha hatt planene om å pensjonere Squid på blokka i minst tre år. At det tok så lang tid skyldes ifølge Buer et nokså kompliserte oppsett og en svær rigg.
_logo.svg.png){kind=logo}
Det frie oppslagsverket er verdens 6. mest besøkte nettsted, ifølge tall fra Alexa.
– Jeg tror faktisk Wikipedia tilbød oss penger for support. Men jeg klarte ikke ta det imot. Som privatperson har jeg i stedet donert penger til dem, erkjenner Per Buer.
Wikipedia drives som en non-profit stiftelse, og nettleksikonet har en spesiell plass i manges hjerte, som noe av det flotteste nettets delingskultur har brakt med seg.
Derfor får de også lov å fritt benytte seg av supportavtalen som Varnish normalt tar seg betalt for. Denne milde gaven er etter det digi.no erfarer verdt om lag 100.000 kroner i året.
– Det har så liten kost for oss å levere dette, og er samtidig en fjær i hatten, synes teknologidirektøren.
Få også med deg et lengre intervju, der Per Buer redegjør for et nytt veivalg der Varnish velger å gjøre deler av porteføljen sin til en proprietær tjeneste kunder må betale for. Det er et kontroversielt valg: Skambelagt å lukke kildekoden.
Les også:
- [21.01.2014] Skambelagt å lukke kildekoden
- [07.01.2014] Wikimedia bytter søkemotor
- [21.08.2013] Varnish på eventyr i Amerika
- [25.02.2013] Sterk vekst for Varnish
