Oslo (NTB-Mats Rønning): Etter ekstremværet Dagmar gikk myndighetene inn for å redusere sårbarheten i mobilnettene. Men det vil ta flere år før sentrale tiltak kommer på plass.
Dette gjelder blant annet kravene om økt funksjonstid for basestasjoner etter strømbrudd. Batterier eller aggregater skal sørge for strøm i rundt seks timer, men dette er ennå ikke på plass ved alle landets 12.000 basestasjoner.
Kravet om reservestrøm i minst tre døgn til lokalt viktige områder, er heller ikke innført. Dette skal sørge for at den kommunale kriseledelsen er oppe og går i alle landets kommuner.
Først i 2014 – to år etter Dagmar-rapportene fra fagetatene – kom de første midlene til dette over statsbudsjettet. Men de 30 millioner kronene holder ikke til mer enn et prøveprosjekt i seks kommuner.
Tar tid
De siste årene har det vært flere eksempler på at tele- eller mobilnettet har falt ut i lengre tid. Som et resultat av ekstremværet Dagmar i 2011 og tre brudd i Telenor-nettet tidligere samme år, havnet to rapporter på bordet til daværende samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp).
Rapportene kom fra Post- og teletilsynet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. De inneholdt en rekke tiltak som skulle gjøre norske mobil- og telenett mer robuste og mindre sårbare.
Kravene om økt funksjonstid sto sentralt. Men å innfri dette, er svært komplisert og krevende, ifølge avdelingsdirektør Einar Lunde i Post- og teletilsynet.
– Det er snakk om en formidabel operasjon. Det vil ta flere år å fullføre denne jobben, sier Lunde.
Han viser til at det neppe er i samfunnets interesse å pålegge de kommersielle selskapene som eier mobilnettene, så kostbare krav at insitamentet til å bygge ut nettkapasiteten rundt om i landet forsvinner.
Myndighetene legger opp til at telekomtilbyderne selv skal finansiere økt funksjonstid ved basestasjonene, mens det mer spesielle tredøgnskravet skal bekostes av det offentlige.
– Lite å gjøre
Det seneste tilfellet der mobil- og telenett ble slått ut langvarig, skjedde i Lærdal i helgen. Telenors sentral – knutepunktet for mobil, fasttelefon og bredbånd samt videre kommunikasjon til andre basestasjoner i området – var blant bygningene som ble flammenes rov i storbrannen.
– Hvis en sånn brann ikke skulle gitt disse konsekvensene, kunne vi ikke hatt et bygg. Da måtte vi hatt ett fjellanlegg, og det har ikke Telenor i 428 kommuner, sier Telenors dekningsdirektør Bjørn Amundsen til NTB.
Assisterende direktør Elisabeth Aarsæther i Post- og teletilsynet støtter Telenors versjon.
– Ekstremværet Dagmar og brannen i Lærdal har den fellesnevneren at det ikke er mulig å beskytte seg mot alt, sier Aarsæther.
Hun mener likevel et nyere tiltak kan ha relevans også for Lærdal, nemlig kravet om at sentrale støttefunksjoner, i tillegg til blålysetatene, gis prioritet ved stor pågang i mobilnettet.
– En basestasjon i nærheten av Lærdal var i virksomhet og kunne brukes. Men problemet ved slike hendelser, er at det lett oppstår en metning i nettet. Dette skjer når mange ringer samtidig i et begrenset område. Da er det viktig at noen samtaler prioriteres framfor andre, sier Aarsæther.
Hun sier dette tiltaket vil være på plass landet rundt innen 1. juli. (©NTB)
