DEBATT: Årets budsjettforhandlinger er i gang. Milliardene skal fordeles mellom ulike sektorer med store uttalte behov. Vi hører statsministeren gjenta at regjeringen skal fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor.
I vinter gikk statsråd Jan Tore Sanner og statssekretær Paul Chaffey ut i Finansavisen med ambisjoner om en omfattende satsing på digitalisering. Ett av tiltakene er et rundskriv til alle departement, hvor det skal kartlegges tidstyver.
I 15 år har vi hatt mange handlingsplaner og stortingsmeldinger med store ambisjoner for et eNorge. Til tross for store visjoner har resultatene uteblitt. I mellomtiden er borgerne i stor grad fulldigitaliserte. Hvorfor klarer ikke offentlig sektor å omgjøre ambisjoner til handling?
Finansministeren har nedsatt en produktivitetskommisjon der vi til slutt i mandatet kan lese: «Kommisjonen bør også belyse hvordan teknologisk fremgang, økt kvalitet på arbeidskraften og endret organisering både internt i og mellom virksomheter kan bidra til produktivitet i offentlig og privat sektor.»
Vi spør om ikke nettopp dette er de viktigste forutsetningene for økt produktivitet.
Fra regjeringen er det sagt forbausende lite om behovet for kompetanse i ledelse av endringsprosesser. Offentlig sektor er i stor grad kunnskapsbasert og består av mennesker. Det er ikke mulig å realisere gevinster og oppnå reelle produktivitetsforbedringer uten mer gjennomgripende endring i ledelse og styring. IKT må ha til hensikt å understøtte effektive prosesser til beste for brukerne og samfunnet. IKT gjør mulig – mennesker gjør virkelig.
For å lykkes med å realisere ambisjonen om å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor mener vi det er tre områder regjeringen må ta tak i:
- Systematisk arbeid med endringsledelse: Endringsledelse i offentlige virksomheter blir i for liten grad vektlagt som en del av prosjektplanlegging og gjennomføring. Det må tidlig planlegges hvordan gevinstene skal tas ut. Berørte medarbeidere og ledere må involveres.
- Rammebetingelser som muliggjør endring: Sektorer som har blitt deregulert, kan vise til økt effektivitet og kvalitet, nye markeder og konkurransedyktighet. Eksempler er energi, telekom, luftfart og post. Digitalisering har gjort alternative løsninger mulige. Redusert byråkratisk press vil øke utfallsrommet. Ledere i offentlig sektor må få økt handlingsrom, men må også systematisk og regelmessig bli vurdert på resultatoppnåelse og utøvelse av lederrollen.
- IKT som både driver og muliggjører for produktivitet: Offentlige anskaffelsesprosesser preges i stor grad av etablert kunnskap hos kjøper. En rekke innovative aktører i markedet slipper ofte ikke til. Konsekvensen er at offentlig sektor baserer konkurransegrunnlag på gårsdagens løsninger. Dette forsterkes av at prosessene kan ta flere år. Det må dessuten etableres tydeligere styringsmodeller, roller og ansvar ved utvikling, anskaffelser og drift på IKT-området. Rollene som premissgiver, leverandør og kunde må tydeliggjøres, og samhandlingen mellom dem må defineres i langt større grad enn i dag.
Regjeringen er på riktig vei med den store satsningen på digitalisering, men alt kan ikke løses ved flere tastetrykk. Digitalisering er, og vil være, nødvendig i fornyingsarbeidet for bedret produktivitet og brukerservice, men en satsning på digitalisering kan ikke reduseres til kun å omhandle IKT. En digital løsning kan være svaret når vi vet hvordan kjerneprosessene skal være.
Det er menneskene og kunnskap som fornyer – rapporteringer og kartlegginger gir nye tidstyver.
Les også:
- [03.04.2014] Ledere – ikke gjem dere bak IT-avdelingen!
- [11.03.2014] Statsråder bærer tungt
- [25.02.2014] Tenkes det nytt rundt Staten og IKT?