Kartverket – ett år etter dataslippet

Slik er erfaringene med å gi bort kartdata.

Statens kartverk har utelukkende positive erfaringer etter sitt datafrislipp. Nå gleder de seg til å gi bort enda mer, men det krever at regjeringen gir ytterligere tilskudd ved å frikjøpe dataene. Bilde: Per Ervland

Del

Kommenter

Marius B. JørgenrudJournalist

18. sep. 2014 - 14:29

Dette var frislippet alle har ventet på. I disse dager er det ett år siden Statens kartverk slapp løs noen av Norges mest etterlengtede datasett.

La oss se på hvilke erfaringer kartverket har gjort seg i tiden som har løpt etter at mye av kartskatten ble gjort fritt tilgjengelig for viderebruk.

Ny epoke

Tomas Martin Holtan er leder av formidlingstjenesten i Kartverket. Han mener frislippet på mange måter startet en ny tidsalder for dem.

– Ja, på mange måter gjorde det dét. Vi må forholde oss til brukerne på en helt annen måte. Det er spennende og vi håper det kommer flere nye brukere, både private og offentlige aktører som gjør innovasjon på data som kanskje har vært litt vanskelig tilgjengelig før, sier Holtan til digi.no.

Etaten er utelukkende positiv til datafrislippet og opplever et markant oppsving i den generelle interessen for kartdata i Norge.

Vi opplever stor interesse for kartdata, og langt mer enn våre kolleger i Finland og Danmark, sier Tomas Martin Holtan, som leder formidlingstjenesten i Kartverket. Bilde: Statens kartverk

Kartfrelste nordmenn

Sammenlignet med Finland og Danmark, som slapp løs sine kart for fribruk før norske myndigheter fulgte etter, så har etterspørelsen vært enda større.

– Vi ligger godt foran våre nordiske kolleger. Det kan skyldes at vi er et land der vi liker å gå tur. Kanskje nordmenn er mer opptatt av kart, kan det virke som, sier formidlingsdirektøren.

Tallenes tale forteller at rundt 15.000 har registrert seg for nedlasting av deres frigitte kartdata siste året. Det fordeler seg på 10.452 privatpersoner, 390 frivillige foreninger/organisasjoner, 2.896 private virksomheter og 1.032 innen offentlig forvaltning.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Energisektoren i endring: Her skal Tietoevry Tech Services trappe opp

MEST POP: Kart i størrelsesorden 1:50.000 (N50, avbildet) er blant de mest populære datasettene. Det er også N1000 (målestokk 1:1 mill) og administrative grenser. Bilde: Geodata

– Trynet brutalt

Pågangen har økt enormt. Ifølge Holtan leverte de i hele fjor 5,3 milliarder cachede kartfliser gjennom tjenestene, og det øker fortsatt jevnt og trutt.

De erfarer at lanseringer av nye tjenester, samt hendelser og innslag i media er med på å øke bruken. Blant UT.no, en tjeneste laget av NRK i samarbeid med Turistforeningen for å planlegge turer og se på kart. Et tv-program med Lars Monsen på NRK fikk det hele til å eksplodere.

– Første gang gikk NRKs nettsider ned og trynet brutalt. I andre omgang gikk også vi ned for telling, og måtte gjøre tiltak for å bedre ytelsen, forteller Holtan.

Første gang gikk NRKs nettsider ned og trynet brutalt. Maskinparken til Statens kartverk beskriver han som robust, men de kan selvfølgelig ikke sammenligne seg med Google, som han sier.

– Vi er nødt til å være kreative for å effektivere drift og tilgang. Samtidig ønsker vi å åpne mer og mer. Da får vi en del utfordringer som vi løser fortløpende.

Kartverket sitter på et trafikknutepunkt for internett i Hønefoss og har ingen bekymringer knyttet til linjekapasitet. Riggen kjører på virtuelle VMware-servere. – Det gjør at vi kan skalere opp ganske raskt. Per i dag har det ikke vært store utfordringer.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Da euroen kom til Trondheim

Foruten de positive tilbakemeldingene fra brukerne, så er det også en del som etterlyser ytterligere frislipp. Kartverket produserer og har flere verdifulle norgeskartdata som det fortsatt koster penger å få tilgang til.

Frikjøpte data

Det var den forrige regjeringen som tidlig i fjor vedtok å frikjøpe kartdata for samlet 20 millioner kroner årlig. Dette er midler som skal kompensere for inntektene etaten ellers ville fått for dette. Den sittende Høyre-Frp-regjeringen har valgt å videreføre denne politikken.

Det innebærer en fastlagt strategi om å frigjøre enda mer, deriblant verdifulle sjøkart og eiendomsdata, men det er forløpig ukjent når regjeringen legger mer penger på bordet.

– Vi får ekstra tilskudd for å opprettholde gratis kartleveranser til samfunnet. Hvorvidt dette skal økes for å slippe fram mer data må man vente til neste års budsjett for å se, sier Tomas Martin Holtan.

Kun fantasien setter grenser for hva åpne data kan brukes til, hvilke spennende og innovative tjenester som kan vokse frem og skape ny verdi for samfunnet. De frigitte kartdataene er også utgitt under en lisens som åpner for kommersiell bruk, altså at de som nyttegjør seg kartskatten kan tjene penger på virksomheten.

Statens kartverk har laget en samleside med flere eksempler på apper og tjenester som er laget så langt.

Kartene som er frigitt har også funnet vei til til andre kartjenester, og beriker i dag blant annet den frivilige dugnadsbaserte tjenesten OpenStreetMap.

Les også: