Norge raser nedover på den siste rangeringen av land som er flinke til å åpne opp offentlige datasett.
I 2013 kunne vi smykke oss med en hederlig fjerdeplass på verdensbasis, men faller i år ned til 7. plass på The Global Open Data Index.
Denne sjekker om datasettene er publisert på en måte som gjør dem lett tilgjengelig for viderebruk. Indeksen er basert på informasjon fra brukerne og omfatter i år 110 land.
Les også: Jakten på næringsdata
Strengere regler
Storbritannia topper listen, etterfulgt av Danmark og «wonderboy» Frankrike med et opprykk fra 12. plass i fjor. Her er flere detaljer.
Årsaken til nedturen er at andre land er blitt flinkere, men også at kriteriene er blitt strengere.
Det gjelder spesielt postnummer-data og offentlige utgifter, hvor det blir påpekt en del mangler. I tillegg får Norge også i år trekk for publiseringen av statsregnskap og lovverk.
Mangler geodata
– Postnumre er korrekt nok maskinlesbare data tilgjengelig hos Posten/Bring, men det er ikke en åpen lisens på dataene. Og det er ikke knyttet geografisk posisjon til postnumrene, forklarer Livar Bergheim. Han er mastergradsstudent i programvareutvikling og entusiast på åpne data ved Universitetet i Bergen. På den bakgrunn var han med i rangeringsarbeidet hos Open Knowledge Foundation.
Dårlig på detaljer
Kriteriet for offentlige utgifter er at man har utgifter på transaksjonsnivå som åpne data. I Norge er kun overordnede tall tilgjengelige som åpne data.
Grunnlaget
Global Open Data Index lages av Open Knowledge Foundation og tar for seg følgende data:
Transport-/rutetabeller
Statsbudsjettet
Statsregnskapet
Valgresultat
Enhetsregisteret
Nasjonale kartdata
Nasjonal statistikk
Lovgivning
Postnummer
Utslipp og forurensning
For full uttelling på hvert område, må følgende kriterier være oppfylt:
Data eksisterer
Data er tilgjengelig i digital form
Datasettet er publisert og tilgjengelig for alle
Datasettet er gratis
Datasettet er tilgjengelig i et maskinlesbart format
Hele datasettet kan lastes ned
Datasettet har en åpen lisens
Data er oppdatertInnenfor lovverk er ikke Lovdatas informasjon gjort åpent tilgjengelig.
– Det kan se ut som at Lovdata er inne på tanken om å gjøre data tilgjengelig, uten at de har fått ut noe ennå, sier Bergheim til digi.no.
Nettsidene gir inntrykk av at noe er på trappene.
Reglene bremser
Den offisielle strategien til regjeringen er den samme som i forrige periode: Alle data som samles inn på det offentliges regning, skal deles med alle.
Her ligger en utfordring i regelverket, påpeker IT-direktoratet Difi:
– Posten og Lovdata er ikke underlagt de samme føringene som rene statlige etater, ettersom posten er et aksjeselskap (AS) og Lovdata er en privat stiftelse, sier seniorrådgiver Øystein Åsnes ved avdeling for digital forvaltning.
Les også:
- [12.12.2014] – En ond sirkel
