Mobilt bredbånd gir stadig høyere hastighet, lover leverandørene.
Men du kommer ikke bort fra at dette er en såkalt delt ressurs: Det er begrenset med båndbredde på hver basestasjon, så alle brukerne må «dele på farten».
Når 5G kommer som det neste store generasjonsskiftet i LTE i anslagsvis 2020, er målet å ha teknologi som gir en smartere deling av ressursene enn i dag.
Les mer om hastighetene i 5G.
Nødvendig båndbredde
– Her er det snakk om at en bruker får tildelt de ressursene som kreves for det han eller hun foretar seg. Smarttelefonen, pc-en eller nettbrettet får en dedikert del av spektrum innenfor dekningsområdet til en celle, forklarer teknisk arkitekt Petter Aglen hos Telenor Norge.
Han har plass i standardiseringsorganisasjonen 3GPP og holder et øye med teknologiutvikling som kan være aktuell for sin arbeidsgiver.
10 gigabit
Nå er det teknologiene for 5G som er i støpeskjeen, og her er det snakk om hastigheter på over 10 Gbit/s.
Man skulle tro at det ville være nok for alle å dele på. Men samtidig vil det ha kommet stadig flere apparater som skal dele på den kapasiteten: Flere smarttelefoner og nettbrett, biler, alarmer og annet utstyr med tilkobling til nettet.
– Ikke alle trenger like mye ressurser hele tiden, og da er poenget å lage et smart nett som registrerer behovet til hvert apparat og regulerer kapasiteten i forhold til det, sier Aglen.
Han beskriver en situasjon der du sitter på kafé og strømmer video. Når det passerer en buss med 20 nye brukere som kobler seg på, skal ikke det føre til at du opplever hakking. Og en bruker på bussen skal ikke få «en dårlig linje» på grunn av din strømming.
Millimeter
For å få til dette, er tanken å kombinere høye frekvensområder med teknologien «Massiv MIMO».
Signalene skal kjøres på ekstra høye frekvenser, som takler større hastigheter. De aktuelle «hjelpefrekvensene» skal være 5 GHz til 300 GHz.
De kalles også millimeterfrekvenser.
Massiv MIMO sørger for å gjøre skikkelig nytte av disse frekvensene. Det innebærer at et apparat som mobilen din er utstyrt med mange antenner som mottar signalene parallelt. Det gir langt mer båndbredde i hvert frekvensområde.
Realistisk
Da kan dette nettet styres av programvare som sørge for å fordele mobile bredbåndsressurser ut fra behovet.
En klient som strømmer video trenger mer kapasitet enn en tablet-en til en budbilsjåfør som skal ha signatur for varelevering til kafeen.
Arkitekten anser dette for å være realistiske tjenester som kommer med 5G.
– Det har allerede vært kjørt tester hos flere teknologileverandører, sier han.
Tett med basestasjoner
Den gode egenskapen til de høye frekvensene er kapasiteten. De kan ta unna store mengder data på kort tid.
– Ulempene er kort rekkevidde og sårbarhet for hindringer som for eksempel vegger og fuktighet, forklarer frekvensdirektør John-Eivind Velure hos Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Nkom.
Hvis det regner eller snør, kan signalene svekkes betydelig.
– Rekkevidde og sårbarhet må i tilfelle løses med tett dekning av mange små celler, sier Velure til digi.no.
Tøff kamp
Han ser for seg at de aktuelle frekvensene befinner seg på 6 GHz og høyere.
Disse er ikke uten videre ledig for mobilt bredbånd. De brukes til blant annet distribusjon av satellittsignaler. Og radiolinker til basestasjoner drar nytte av kapasiteten i slike frekvensområder.
Frekvensdirektøren regner med tøffe diskusjoner om bruksområdene.
– Aktørene i satellittindustrien vil nok kjempe imot at «deres» frekvenser tilfaller mobilt bredbånd, mener han.
Uklare behov
Og utfallet er ikke gitt.
– Mobilaktørene hevder at de trenger slike frekvensressurser, men kan de bevise det? Teknologien til 5G er ennå ikke spesifisert. Ennå er det uklart hvilke frekvenser og bånd man trenger, sier Velure.
