Sun formidler i disse dager en ny selvforståelse. Den går ut på at de startet med arbeidsstasjoner i 1993, fortsatte med servere, og er nå inne i en overgang til infrastrukturarkitektur. I denne tredje fasen av selskapets utvikling spiller programvare en nøkkelrolle, og det er påkrevd å tenke radikalt nytt.
Sun har behørig lekket ut omveltningen til amerikanske medier i forkant av den store kundesamlingen SunNetwork 2003 i Moscone-senteret i San Francisco, der toppsjef Scott McNealy og programvarestrateg Jonathan Schwarz kommer til å gjøre rede for den i større detalj, for ikke å si pomp og prakt.
I korte trekk går den ut på følgende: Sun deler inn programvaresatsingen sin i seks ulike felt, av svært varierende betydning. De to viktigste gjelder henholdsvis bedriftsinfrastruktur og klienter (i praksis Linux-baserte PC-er). For 150 dollar per bruker per år, får bedriftskunder det de trenger av grunnleggende infrastrukturprogramvare – tjenere for e-post, kontaktlister, avtalebok, webpublisering, katalogtjenester, autentisering, Java-applikasjoner, drift og klynging – samt grunnleggende PC-programvare – nettleseren Mozilla, kontorsuiten StarOffice, Ximian Evolution for e-post og avtalebok, RealOne for multimedia, Adobe Acrobat for å lese pdf-formaterte dokumenter og lynmelderen Gaim. Oppdateringer til hver av disse pakkene kommer på samme tid en gang i kvartalet, i en form som gjør det enkelt å fordele dem gjennom nettverket, og der Sun står som garantist for at alle komponentene er hensiktsmessig integrert mot hverandre.
Infrastrukturvaren er døpt Java Enterprise System. Klientpakken er døpt Java Desktop System. Kjernen i klientpakken blir StarOffice 7, med bedre kompatibilitet med Microsoft-formater, en sentral konfigurator beregnet på systemadministratorer, og en utviklerpakke for å legge til egenproduserte moduler. Begge pakkene vil gjøres tilgjengelige i løpet av november. Bedrifter som bare ønsker én av pakkene, betaler 100 kroner per år per bruker. Java Enterprise System er tidligere beskrevet under prosjektnavnet "Orion", mens Java Desktop System het "Mad Hatter" i våres. (Se artikkelen Sun viste billig PC med Linux/Solaris.) Begge vil tilbys til både Solaris og Linux.
Sun mener begge pakkene vil bidra til å redusere kundens utgifter drastisk. Java Enterprise skal være fra 30 til 50 prosent rimeligere i bruk enn tilsvarende funksjonalitet fra IBM eller Microsoft, mens Java Desktop skal tilby opptil 75 prosent lavere eierkostnader enn Microsoft Office. Prisen på 100 eller 150 dollar per bruker omfatter, i tillegg til kvartalsvis oppdatering, service ved installasjon, support, og noe opplæring. Sun argumenterer også siden man betaler per bruker, slipper man utgifter til lisensrevisjon.
De fire andre feltene Sun vil fordele sin programvare på er utviklerverktøy, telekom, smartkort og virtualiseringsprosjektet N1. Først ute blant utviklerverktøyene er Java Studio, beregnet på utvikling mot Java Enterprise. Prisen er fem dollar per ansatt, eventuelt 2500 dollar per uavhengig utvikler. Utviklerverktøyet for Java Desktop antydes å kunngjøres på SunNetwork EMEA 2003 i Berlin i desember.
Pakkene for smartkort – Java Card System, beregnet på autentisering – og for teleoperatører – Java Mobility System – kommer antakelig en gang i 2004.
Virtualiseringsprosjektet N1 er et av Suns mest ærgjerrige, og ligger i samme lei som Computing On Demand fra IBM og Adaptive Enterprise fra Hewlett-Packard. N1-pakken i salg i dag er svært begrenset i forhold til det endelige målet, og er bare beregnet på å drifte bladservere.