"Jeg har reist på kryss og tvers i dette landet, og har snakket med de mest frentredende forretningsmenn. Jeg kan forsikre dere med den høyest mulige autoritet at dette med databehandling bare er et påfunn som ikke vil vare året ut".
Sjefredaktøren for Business Books i USA i 1957
Dataforeningen fyller 50 år i år. Det vil bli markert med stor festivitas 24.11 når den årlige Rosing-festen – IT-bransjens "Oscar" går av stabelen – med både statsminister og kronprins til stede (se Rosing.net).
I forbindelse med dette jubileum er jeg blitt bedt om å skrive den samlede norske IT-historie som omfatter både data, tele og Internett-historien. Boken har fått tittelen 50 år – og bare begynnelsen. Peter Hidas, som har lest igjennom deler av manus, synes tittelen er vel optimistisk: "Er du sikker på at dette bare er begynnelsen? Har ikke markedet nå endelig blitt modent og vil stagnere? Kanskje skal du sette et lite spørsmålstegn bak tittelen?"
Bakgrunnen for kommentaren er den debatten som Harvard Business Reviews sjefsredaktør Nicholas Carr har skapt gjennom sin artikkel IT Doesn't Matter, i HBR i mai i år. Hans påstand er at IT nå er blitt så utbredt, alminneliggjort og billig at bedriftene ikke kan få store strategiske eller økonomiske gevinster av den lenger. Den rettferdiggjør i hvert fall ikke at 50 prosent av investeringene i IT-bedriftene går til IT. Hans råd til bedriftene er derfor: Invester mindre i IT, vær ikke først ute med å ta i bruk ny teknologi, fokuser mer på risiko og sårbarhet ved teknologien, og mindre på spennende nye muligheter.
Dersom han har rett vil ikke bare IT-industrien oppleve et tilbakeslag. Men hele den globale økonomi, dersom vi skal tro på de økonomene som sier at den kraftige veksten i 90-årene skyldes investering i teknologi. Jeg mener imidlertid Carr tar grunnleggende feil. Argumentene for et slikt syn kan du få ved å lese boken eller delta på Rosing-treffet. Men her skal du få en annen type argumentasjon:
I 1965 spådde Gordon Moore, en av grunnleggerne av Intel, at antallet transistorer på en enkelt mikrobrikke ville fordoble seg hvert annet år. Senere ble dette endret til hver 18. måned. Dette er blitt kalt for "Moores lov", og er betegnelsen for med hvilken hastighet og utbredelsen datateknologien vil spre seg. Dette er ingen lov i vanlig forstand, men en spådom.
Undersøkelser i ettertid har vist at "Moores lov" var meget godt spådd: Mellom 1971 (når mikroprosessoren ble oppfunnet) og frem til 2001, har fordoblingen vært hvert 1,96 år, altså litt dårligere enn forutsatt. Vil denne utviklingen fortsette?
Ja, mener ekspertene, i hvert fall i ytterligere 10 til 15 år, kanskje i ytterligere 50 år. Så vil en nå en fysisk grense blant annet ved at tettheten av antall transistorer på et så lite område vil medføre en varmeutvikling tilsvarende hva en atomreaktor eller en rakettmotor gir.
En annen begrensing i utviklingen er mer selvpålagt. Intel og andre mikroprosessorleverandører vil være mer interessert i å utvikle nye funksjoner fremfor mer "motorkraft" i prosessorene. Effekten av dette vil bli ennå større utbredelse av databruk, men altså ikke utviklingen til det ytterste av fysikkens lover.
Hva vil dette bety for utviklingen av The Next Big Thing innen IT-utviklingen? Eksperter peker på tre områder:
Grid Computing:
Datakraften vil skifte karakter til å bli like vanlig som vannkraft eller strøm – det tas ut fra en plugg i veggen, eller tappes ned fra "nettet". Dette kalles "grid computing", datamaskinen og datakraften ligger i en maskin, men spredd over mange elementer organisert og systematisert av "nettet". Det kjente analysebyrået Forrester kaller dette for "organisk IT" – det tilpasser seg og utvikler seg lik en levende organisme. Dette betyr at maskinvaren vil spille langt mindre rolle enn tidligere. På samme måte som utviklingen innen telesektoren til syvende og sist vil innebære at televerkenes tradisjonelle produkt "summetonen", dvs. koblingen mellom sender og mottager, vil være gratis, vil og også datamaskinene bli "gratis"; det markedet vil betale for er tjenestene, tjenester som vil bli tappet ned fra "nettet", omtrent som vi i dag bruker strøm. Forskjellen er at en kan gjøre så uendelig mye mer med den datakraften en tapper ned fra nettet, enn den vannkraften/strømmen en bruker.
"Embedded technology":
vil få økt utbredelse i vid forstand – dvs. "datamaskiner" vil finnes overalt i samfunnet, på kjøkkenet, i våre biler, og selv på veiene, og alt med Internett-tilknytning. Teknologien vil ikke synes – hvem tenker vel i dag at airbags i biler ikke hadde være mulig uten datateknologi? –, og den vil koste lite, men ha stor prosesseringskraft, stor lagringskapasitet, og bredbånds kommunikasjonsmuligheter. Til disse "datamaskinene" – små og usynlige som de er – vil det lages applikasjoner som gjør livet rikere, mer praktisk og morsommere. "Embedded technology" i biler vil f.eks. kunne føre til tryggere kjøring, mindre forurensning, bedre trafikkavvikling, og sikrere biler ved en automatisk varsling om feil eller behov for service/forebyggende vedlikehold. Amerikanske forskere ser også for seg "intelligente" medisinskap som kan lese etikettene på medisinesker eller –flasker, og gi varsel om faren ved å ta spesielle piller sammen med andre piller som er plassert i nærheten av hverandre i medisinskapet! Mens det ved århundreskiftet fantes 3 milliarder enheter med mikroprosessorteknologi vil det i 2010 være minst 14 milliarder enheter.
Intelligente sensorer:
Utviklingen går i retning av intelligente sensor til overvåkning av prosessor og funksjoner (RFID – Radio Frequency Identication). Anvendelsesområder er fra overvåkning av strøm, olje, vannanlegg, som del av "track-and-tracing" (vite hvor et gods befinner seg til enhver tid), som del av overvåkningen av værsystemer, som del av forebyggende service (melde når service er påkrevd), og som ledd i omsorgstjenesten og overvåkning av eldre og syke.
I tillegg vil det utvilsomt skje en kraftig utvikling innen Web Services og standardisering av XML. Den sterkeste utvikling fra i dag og fremover vil være utbredelsen av bredbånd, og overgang fra kabler til radiobølger for bredbåndskommunikasjon.
Med andre ord: IT blir lettere å ta i bruk, det får stadig større anvendelsesområde, og det blir billigere. Hva som skal til for å stanse denne utviklingen, skjønner ikke jeg.
Så Peter – jeg setter ikke inn noe spørsmålstegn i min boktittel. Vi har nemlig bare sett begynnelsen.
Les også:
- [09.01.2006] Sosiale og politiske følger av Internett
- [20.12.2004] Sekunder fra skandale pga IT
- [25.10.2004] Da én krone ble til en milliard
- [09.08.2004] Om å spå den teknologiske fremtid
- [07.06.2004] Den virkelige visjonen bak Opera Software
- [12.01.2004] Grid computing eller P2P?
- [10.12.2003] Dollarfallet betyr lite for PC-prisene
- [01.12.2003] Dette visste du ikke om Norsk Data
- [24.11.2003] Rosing: Hedersprisen til Thomas Hysing
- [24.11.2003] Rosing: To priser til trøndersk radioøye
- [10.11.2003] Her er Rosing-finalistene
- [05.08.2002] Krise? Hvilken krise?
