- Jeg tror NRK vil komme til å trenge bedre rammer, og da får vi se hva behovet blir i årene framover, sa kulturminister Valgerd Svarstad Haugland i den muntlige spørretimen i Stortinget onsdag.
Hun la til at lisensavgiften først kan økes når digitaliseringen er gjennomført, og hele landet kan ta inn begge NRKs TV-kanaler.
NRK har bedt om en lisensøkning på 110 kroner for neste år, mens regjeringen fryser avgiften på 1.850 kroner i forslaget til statsbudsjett. Kringkastingssjef John G. Bernander anslår at konsekvensen blir at NRK må kutte tilbudet med 100 millioner kroner neste år.
- Det tilsvarer nedleggelse av to distriktskontor eller hele NRK2, sa Bernander da forslaget til statsbudsjett ble lagt fram i oktober.
Frykten for et svekket NRK-tilbud var utgangspunkt for spørsmålene fra Arbeiderpartiet og SV til kulturministeren:
Øystein Djupedal (SV) er bekymret for mediemangfoldet i eteren som en følge av det han betegnet som en konkurransedreining i favør av de kommersielle kanalene. Aps fraksjonsleder i kulturkomiteen, Trond Giske, mener det er uprofesjonelt eierskap når rammebetingelsene endres midt under en stor omstillingsprosess. Mens SVs mediepolitiske talsmann Magnar Lund Bergo i tillegg er bekymret for fremtiden for NRKs distriktskontorer.
Kulturministeren mente derimot at NRK får bedre betingelser neste år, blant annet som følge av at statskanalen kan hente ut effekten av redusert momssats. Men for 2005 - året etter at momseffekten skal hjelpe NRK, kan det være behov for å øke lisensavgiften:
- Lisensen er under press, fordi store deler av landet ikke tar inn NRK2. Når digitaliseringen er gjennomført, faller dette presset bort. Og da kan det være naturlig å heve kringkastingsavgiften, sa Valgerd Svarstad Haugland.