Wall Street Journal trekker denne konklusjonen i dag, etter å ha intervjuet et tjuetalls deltakere i høringen som EU-kommisjonen holdt i Brussel i midten av november i forbindelse med monopolsaken mot Microsoft. Høringen varte i tre dager, og var første gang Microsoft og konkurrentene møttes til åpen dialog annet enn i rettssalen.
Les også:
- [21.12.2007] Samba får tilgang til Windows-protokoller
- [17.02.2004] EU skeptisk til Microsoft-utspill
- [27.01.2004] Signal om EU-smekk mot Microsoft
- [02.01.2004] Microsoft i nytt patentforlik
- [17.11.2003] EU kan skissere Microsoft-straff innen nyttår
- [14.11.2003] Microsoft setter hardt mot hardt i Brussel
- [11.11.2003] Microsoft på pinebenken i Brussel
- [31.10.2003] Kartlegger lisenspraksis mot PC-produsenter
- [21.10.2003] EU gransker svaret fra Microsoft
- [10.10.2003] EU fastholder frist i Microsofts monopolsak
- [30.09.2003] Microsoft krever EU-høring i monopolsaken
Fornemmelsen til begge parter i konflikten, skal ha vært at motparten skåret tilstrekkelig mange poeng til å gjøre det ønskelig med et forlik. Microsoft fikk inn tilstrekkelig med fulltreffere til å undergrave EU-kommisjonens tillit til at de vil overvinne en anke mot en overdrevent Microsoft-fiendtlig kjennelse, mens argumentene til EU-kommisjonen og Microsofts konkurrenter er tunge nok til at Microsoft ikke vil kunne slippe unna med like slappe betingelser som i USA. Microsofts offentlige signaler om at man ønsker et forlik, betraktes følgelig som samsvarende med selskapets opplevelse av hva det har mest å tjene på.
Det legges særlig vekt på at Microsoft for første gang har innrømmet at det har en ledende posisjon innen programvare for PC-er, og at dette medfører et "spesielt ansvar" som det hittil ikke har vedkjent seg. En annen viktig endring hos Microsoft skal være en erkjennelse av at kundene har et legitimt ønske om bedre gjensidig kompatibilitet i heterogene miljøer, og at selskapet har et ansvar for å bidra til dette.
Verken kommisjonen eller Microsoft ville kommentere mulighetene for et forlik.
Som eksempel på gjennomslagskraft til begge siders argumenter, viser Wall Street Journal til striden om programmeringsgrensesnitt på serversiden. Microsoft overbeviste med sine utlegninger om at mange av kravene om større åpenhet rundt hvordan Windows fungerer, dreier seg om å tvinge Microsoft til å overgi noe av selskapets mest verdifulle åndsverk. Å tvinge gjennom noe slikt kan sammenliknes med et beslag, ved svært vidtrekkende juridiske og kommersielle konsekvenser. Hvis dette går til domstolene, vil det ikke bare ta lang tid, det kan også medføre tilsvarende krav til andre aktører i programvarebransjen.
På den andre siden gjorde det også inntrykk på forsamlingen da Jeremy Allison, medutvikler av åpenkildekodeprogrammet Samba som lar Linux-servere være filtjenere for Windows-klienter, dokumenterte hvordan Microsoft saboterte hans forsøk på å få innsikt i Windows-implementeringen av Kerberos-standarden for autentisering.
Et annet eksempel er striden om integrering av multimediespiller og Windows. Microsoft viste til hvordan Windows-PC-er og Apple-PC-er begge har utviklet seg til avanserte enheter for musikk og video, og at man umulig kan tvinge Microsoft fra å levere et operativsystem uten multimedia. På den andre siden avviste Microsoft også ideen om at deres produkt kunne pålegges å buntes med produkter – multimediespillere – fra andre leverandører. Det vil kunne åpne for en rekke andre krav, for eksempel tvungen Java i Windows, noe en amerikansk rettsinstans har avvist.
På den andre siden fikk deltakerne i høringen grundig demonstrert i hvor liten grad multimedia faktisk er integrert i Windows. En representant for RealNetworks tok et eksemplar av Windows XP Embedded, en variant Microsoft selger for kasseapparater og andre typer dedikerte PC-er der det aldri er snakk om lyd og bilde, installerte det på en industristandard-PC, og installerte deretter en vanlig utgave av mediespilleren RealOne. Gjengivelsen av musikk og video var upåklagelig.
Konklusjonen er følgelig at man kan ikke la Microsoft fortsette å oppføre seg slik, men at man samtidig ikke kan tvinge Microsoft for langt. Anstendighet er ikke på kantene, men i midten, og partene antas å bruke tiden til å finne fram til "en tredje sti".
For ikke å miste forhandskraft i forliksdiskusjonene, fortsetter selvfølgelig EU-kommisjonen å arbeide med sin kjennelse. Men den kan nok være noe mildere enn opprinnelig tenkt.