Hva er utsiktene for IT-bransjen – og spesielt de som satser på Internett – for 2004? Denne analysen av de fire viktigste amerikanske "Internett-bedriftene", gir svaret. 2004 vil bli et markert, positivt vendepunkt.
eBay
Hvem skulle ha trodd at et loppemarked kunne fått en omsetning tilsvarende statsbudsjettet i et middels stort land, bare fordi de valgte å legge sin virksomhet ut på Internett? Nå er ikke akkurat eBay et loppemarked, men prinsippet er det samme: formidling av salg av brukte eller sjeldne gjenstander til samlere av gamle, rare ting eller til kjøpere som er på utkikk etter akkurat denne ene tingen.
Siden eBay ble startet i 1995 av den franske immigranten Pierre Omidyar, har utviklingen bare gått rett til værs. Det er ikke lenger bare gamle, rare ting som selges, men også store kapitalvarer: eBay er nå USAs største bruktbilforhandler. De har over 60 millioner kunder og en brutto omsetning på 120 milliarder kroner. Børsverdien av eBay er på300 milliarder kroner. De har tjent penger fra første dag, særlig etter at Meg Whitman overtok ledelsen av eBay i 1998.
eBay medvirker til å sysselsette 150.000 mennesker – ingen av dem ansatt i eBay – som på heltid er opptatt av å kjøpe og selge gamle ting. eBays viktigste bidrag til den amerikanske økonomien er derfor at det er etablert en handelsvirksomhet som ikke hadde eksistert uten eBays medvirkning. eBays forretningsmodell gir også en vinn-vinn effekt for både kjøper og selger – og selvsagt også for eBay selv. Den fullstendig transparente økonomien som deres forretningsmodell innebærer er også blitt et eksempel for mer tradisjonell forretningsvirksomhet.
Hva er utsiktene for 2004? Ingen skyer kan skimtes på himmelen for eBays videre vekst og virksomhet.
I løpet av våren 2004 vil ventelig søkemotoren Google bli børsnotert. Børsverdien er spådd å skulle ligge på minst 20 ganger børsverdien til Netscape den gang de ble børsnotert i 1995. Google – navnet er betegnelsen på det tallet som begynner med 1 og har 100 nuller etter seg – har hatt en eventyrlig vekst etter at det ble etablert av to unge studenter Sergey Brin (russisk student) og Larry Page ved Stanford universitetet i 1998. De har nå 40 prosent markedsandel internasjonalt.
Før Google fantes det flere søkemotorer, men Googles suksess skyldes "paid search" eller "subsidiert annonsering", annonser sammen med søkeresultatet. Annonsørene betaler gjerne Google hvis de på denne måten oppnår at flere søker til deres web-sider. Igjen har vi en vinn-vinn-situasjonen: De som søker etter informasjon får mer relevant og utdypende informasjon på denne måten, og leverandørene/annonsørene får flere besøk på hjemmesiden, og dermed større sannsynlighet for salg.
Nå var det ikke Google som oppfant denne formen for "subsidiert annonsering". Det var det Overture som gjorde. Denne formen for inntekter var heller ikke særlig populær hos grunnleggerne av Google til å begynne med, men det var den nye lederen Eric Schmidt, som gjennomførte dette konseptet, noe som er den direkte årsak til Googles suksess i dag.
Og suksess har Google gjort. De har ikke bare utviklet seg til å bli den dominerende søkemotoren på markedet. De representerer også en trussel for portaler som Yahoo!, MSN og AOL.
Hva er utsiktene for Google i 2004? I motsetning til eBay – som synes å ha nådd et "naturlig monopol" på grunn av nettverkseffekten (dess flere som bruker eBay dess større blir verdien målt eksponentielt) – er Google sterkt konkurranseutsatt. De lever i et dynamisk marked hvor konkurrentene lett kan komme opp med ny funksjonalitet i morgen, og undergrave Googles posisjon. Google kan også bli kjøpt opp av en av portalene. Visstnok skal "Satan i Seattle" være interessert.
Cisco
var en av Internett-bølgens store stjerner. Cisco profiterte stort på å levere nettverksutstyr til alle som kastet seg på Internett-bølgen, enten som dot.com-bedrifter eller dot.corp-bedriftene som skulle webifisere sin virksomhet. Men Cisco er kanskje best kjent som en fremtredende bruker av Internett for å effektivisere egen organisasjon. Cisco er en de bedriftene som stadig ble trukket frem som eksempel på den "nye økonomien" – hvordan bruk av Internett fullstendig kunne revolusjonere en tradisjonell forretningsmodell.
Ciscos bruk av Internett har skapt en virksomhet som er mer robust overfor store svingninger i markedet. Det så vi et klart eksempel på etter 11.september 2001 hvor USA i noen dager sto fullstendig stille transportmessig. Cisco – og Dell – hadde bedre kontroll og styring med lagersituasjonen enn andre bedrifter.
Men Cisco var sent ute med å forstå at Internett-boblen brast. Nedgangen kom i mars 2000, men Ciscos leder John Chambers benektet lenge at dette var en reell og langvarig nedgang – og at i hvert fall Cisco skulle klare seg bedre enn andre gjennom den økonomiske tilbakegang. Ikke før i september 2001 snudde han. Men da gjorde han det også ettertrykkelig.
Hele organisasjonen ble snudd opp ned. Forhandleravtaler ble sagt opp, produkt- og prosjektporteføljen ble sanert, organisasjonen ble mer sentralisert, og oppkjøp av nye bedrifter – som har vært grunnlaget for Ciscos vekst til nå – er blitt gjenstand for grundigere gjennomgang enn tidligere. Men viktigst – de lagde en ny Internett-strategi.
IT-direktøren Peter Solvik fikk i oppdrag å fornye Internett-satsingen med oppgave å fordoble produktiviteten per ansatt. Cisco – den strømlinjede organisasjonen som var stjerneeksempelet i presentasjoner av vellykkede Internett-satsinger – skulle altså fornye seg selv radikalt gjennom ny og smartere bruk av Internett-teknologi. Resultatet ble Internet Capabilty Review – et program som tvinger organisasjonen til tøft å gjennomgå sin bruk av Internett og effekten av denne tre ganger i året.
Cisco er nå mer effektiv enn noen gang, med vesentlig lavere kostnader, noe de tjener stort på når de nå også har fått en økning i salget igjen. Resultatmarginene er tilbake på samme nivå som i "de gode gamle dager", og aksjemarkedet jubler.
Hva er utsiktene for Cisco i 2004? Lyse. De står utvilsomt bedre rustet i dag enn tidligere – takket være sin dristige satsning på Internett-teknologi for å fornye og effektivisere organisasjon. Utfordringene er av den mer tradisjonelle sorten: Kjernemarkedet for nettverksutstyr stagnerer; de må finne nye produkter og markeder innenfor IP-telefoni, sikkerhetsløsninger etc. Og det klarer de nok.
Dell
En annen av "Internett-stjernene" er Dell. Ikke så mye fordi de profiterte på Internett-bølgen i seg selv, men fordi de har utnyttet Internett til å effektivisere sine forretningsprosesser på en forbilledlig måte. De er ikke "verdensmestere" i PC-er – de er verdensmestere i effektiv logistikk og distribusjon. De er så effektive at de er blitt forbilder for mange andre selskaper, som en skulle tro var gode nok i dette fra før, som f.eks. transportbedrifter.
Dell – under ledelse av Michael Dell – har vunnet stadig nye markedsandeler i PC-salget. Det har de gjort ved kontinuerlig å fornye og bedre sine forretningsprosesser ved hjelp av Internett-teknologi. De har fordoblet produktiviteten per ansatt – 8 millioner kroner per ansatt – slik Cisco har gjort det. Det er dobbelt så mye som f.eks. IBM og HP. (Nå må det for ordens skyld nevnes at verken Cisco, og spesielt ikke Dell, har store forskningslaboratorier som HP og IBM har. Men det er også forskjellen på IBM og HP på den ene side og Cisco og Dell på den annen; de to første er teknologiske innovatører, de to andre er mer å sammenligne med tradisjonelle handelsbedrifter).
Hva er utsiktene for Dell i 2004? Ingen store skyer kan sees på himmelen. Dells utfordring ligger i ønsket om å fordoble omsetningen innen 2005 ved å gå inn på nye områder som lagringsteknologi og skrivere. Eller sagt enklere: etter hvert som teknologien standardiseres går Dell inn som en konkurrent med utgangspunkt i sin overlegne distribusjonsmodell. Takket være Internett.
Slik kunne vi fortsette nesten i det uendelige. Ikke bare IT-selskaper, men også vanlige bedrifter bruker Internett i stadig større utstrekning til å kutte kostnader, til å strømlinjeforme organisasjonen, til å utvikle mer skreddersydde produkter og tjenester, til å forbedre styringsprosessene, og til å samarbeide med leverandører og kunder. Det dreier seg om e-Integration, e-Collaboration, e-Management og e-Learning – alle med påviselige gevinster.
Så hvem sier at e-business er død? Og at den økonomiske krisen vi har hatt siden 2000 aldri ville ta slutt, og at IT-investeringer i hvert fall ikke ville ta seg opp?
(I en senere artikkel vil jeg ta for meg Amazon som har hatt en like bemerkelsesmessig utvikling det siste året ved sin massive satsing på Internett og IT-investeringer for å forbedre tradisjonelle forretningsprosesser).
- Les også:
- De glade 90-årene (27.10.2003)
- dot.com tilbake? (18.08.2003)
- Hvor ble det av den nye økonomien? (27.01.2003)
- eBay - den perfekte forretningsmodellen for e-handel? (26.08.2002)
- To ulike aktører på samme arena (29.09.2003)
- Hva skjer med spydspissene i Den Nye Økonomien - Dell og Cisco? (14.05.2001)
