Tidlig på 1970-tallet, da datanettverk dreide seg om å kople terminaler til flerbrukermaskiner og flerbrukermaskiner til hverandre, utarbeidet den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO et rammeverk for nettverksprotokoller, kjent som OSI-modellen for Open System Interconnection.
Denne modellen krever at protokoller fordeler seg på ett eller flere av sju lag, og har vært stadig vanskeligere å forklare og forholde seg til etter hvert som nettverkene har endret seg. I en ytring på sin hjemmeside skriver den kjente internasjonale konsulenten David Chappell at tiden er kommet for å avlive den for godt, se Kill the Beast: Why the Seven-Layer Model Must Die.
Chappell mener at modellen ikke lenger er aktuell, og at den selv når den ble unnfanget var preget av foreldede problemstillinger og ideer. Grunnen til at nesten ingen forstår den er at den ikke gjenspeiler virkeligheten. Et av Chappells eksempler er presentasjonslaget, der hensikten er å forhandle seg fram til et dataformat som kommunikasjonspartnerne kan ha felles. I virkeligheten er man enten enige om dette på forhånd, eller man kan bli det etter utvekslinger som er så enkle at en egen protokoll er overflødig.
Sjulagsmodellen kan med fordel erstattes av en firelagsmodell, mener Chappell. I denne modellen svarer "subnetwork" til Ethernet og andre måter å fysisk kople maskiner sammen. "Network" svarer til den grunnleggende nettverksprotokollen, for eksempel IP, mens "transport" er transportprotokollen TCP. Applikasjoner, fra ftp, http og oppover, sitter alle på toppen av TCP.
Chappell føler at han bør gjøre opp for at han har et medansvar for at OSI-modellen oppfattes som et dogme. Derfor vil han sette i gang en kampanje mot den, slik at folk kan få en enkel og korrekt modell å forklare dagens nettverk ut fra.
