iTunes er en gratis musikkspiller for PC og Mac, kombinert med grensesnitt mot Apples musikkforretning på nett. Trolig vil Apple lansere det i Norge i løpet av våren, skriver Aftenposten. Apples nettbutikk ble tilgjengelig i USA i april i fjor, og har på underkant av tre måneder solgt over 30 millioner musikkspor.
- Dette er et godt signal og kan bli et virkemiddel i kampen mot piratene og illegal kopiering, sier leder for lokalavdelingen for Universal Music, Yngve Næss til digi.no.
Han er ansvarlig for de norske artister, og ser på iTunes som en tjeneste som kan skaffe kontroll over rettmessig eierskap.
- Dersom programmet kan tilby et brukervennlig system til en hensiktsmessig pris, tror jeg at dette vil fungere på lang sikt, sier Næss.
iTunes er en kombinasjon av en nettbutikk og et musikkbibliotek, der brukeren kan kjøpe musikken til odel og eie for 0,99 euro, som er i underkant åtte kroner låten. Musikken som lastes ned kan enten brennes på en CD eller lagres på en iPod.
Næss forteller at Universal Music har digitalisert 200 av de mest solgte katalogene, som nå er klar for nettsalg i Europa. Sett i forhold suksessen i USA, forventer Næss stor etterspørsel også i Europa etter det digitale formatet.
Også næringslivet har vist sin interesse for tjenesten med forespørsel både fra MTV og Cola, framholder Næss.
Leder for musikkindustriens interesseorganisasjon IFPI Norge, Sæmund Fiskvik tror tjenesten først vil materialisere seg til neste år.
- iTunes er først og fremst et skritt i å lage business på nettet, som åpner et enormt marked, noe vi kanskje først vil merke til neste år, sier Fiskvik til digi.no.
Han viser til spede startøvelser i 2003 og en muligens neglisjerbar omsetning i 2004.
Det som først og fremst må på plass er ikke teknologi, men en vederlagsordning for aktørene som vil være den største hindring for å få business på nettet. Hva slags vederlag skal for eksempel gis til komponistene?
- Hvis vi ikke vet hvordan kaka skal fordeles, er det heller ingen som tør å forsyne seg av kaka. En fordelingsordning tvinger seg fram, sier Sæmund Fiskvik.
Platebransjen solgte 13,6 millioner plater til en omsetning på 905 millioner i fjor som er en nedgang på henholdsvis ni og åtte prosent fra året før. Til sammenligning ble det i toppåret 1998 solgt 15,4 millioner plater til 987 millioner kroner.
