Mange yrker står i faresonen etter hvert som flere og flere stillinger blir automatisert, for eksempel ved hjelp av roboter eller rene IT-systemer. Spesielt gjelder dette stillinger knyttet til rutinearbeid i industrien, butikker og administrasjon. I forrige uke publiserte den svenske Stiftelsen för strategisk forskning en rapport om hvordan automatisering og digitaliseringen påvirker arbeidsmarkedet. Rapporten omhandler det svenske arbeidsmarkedet, men kan også være interessant sett med norske øyne.
450 000 stillinger forsvant
Ifølge Stefan Fölster, sjef for Reforminstituttet som har utført undersøkelsen på oppdrag fra Stiftelsen för strategisk forskning, er 53 prosent av de svenske arbeidsplassene i yrker som kan automatiseres innen 20 år. Da har man tatt utgangspunkt i den samme takten som i perioden 2006 til 2011, hvor omtrent to prosent av stillingene ble automatisert per år, i alt 450 000 stillinger i løpet av den aktuelle perioden.
Men som Fölster skriver i en kronikk i Dagens Nyheter, skaper automatiseringen også mange nye jobber. I den nevnte perioden økte antallet dataspesialister i Sverige med 25 prosent, fra 80 000 til 100 000. Ifølge prognosen er det ventet at dette er den yrkesgruppen som vil oppleve størst vekst også de neste 20 årene, til omtrent 240 000. Også ingeniører og sivilingeniører er yrkesgrupper hvor det ventes rask vekst, spesielt blant dem som jobber med digitalisering.
Nye behov
Rapporten viser til at automatiseringen vil kunne bidra til økt produksjon og økt sortiment av produkter og tjenester. Disse skal selges, distribueres og betjenes. Derfor ventes det økt behov for blant annet selgere og reparatører.
Ifølge Fölster er også ventet at automatiseringen åpne for mer kompleksitet i virksomhetenes prisstruktur, organisasjon og internasjonale forgreninger, noe som kan føre med seg mer administrasjon og behov for juridiske prosesser. Det er derfor ventet at behovet for advokater vil fortsette å vokse.
EU-kommisjonen: Roboter skal sikre europeiske arbeidsplasser
Økt kjøpekraft
Disse stillingene som så langt har blitt opprettet som en direkte følge av automatiseringen, utgjør likevel bare 25 prosent av de stillingene som av samme grunn har gått tapt. Likevel har sysselsettingen i Sverige økt i den aktuelle perioden. Det kan være mange årsaker til dette, men ifølge Fölster flere har gått over i relativt høytlønnede stillinger, noe som har økt kjøpekraften og dermed etterspørselen innen områder som turisme, matvarer av høy kvalitet, samt mer arbeidskrevende bygninger.
Må legge til rette
I kronikken skriver Fölster at om fellene ved automatiseringen fortsatt skal kunne unngås, avhenger man av en aktiv agenda for blant annet å fjerne unødvendig kompleksitet og bidra til forskning og utvikling som er mer utfordringsdrevet.
– Digital teknikk belønner ofte rikelig de bedrifter og land som er først med nyskapende innovasjoner som raskt kan erobre en stor del av verdensmarkedet. I konkurransen med Google eller Amazon er det ikke nok å være nummer tre eller fire, mener han.
Hele rapporten er tilgjengelig her. Den inneholder blant annet en oversikt over forventet sysselsetting innen drøyt hundre ulike yrkesgrupper de neste 20 årene. Man skal ikke se bort fra at de samme trendene vil kunne påvirke det norske arbeidsmarkedet.
