Programmeringsspråket BASIC (Beginner's All-purpose Symbolic Instruction Code) skal ha æren for at mange som vokste opp på 1980-tallet i alle fall har en viss kjennskap til hva det vil si å programmere. Språket var en integrert del av brukergrensesnittet på forbrukerrettede datamaskiner som Commodore 64, noe som gjorde programmeringsmulighetene svært tilgjengelige for dem med litt kreativitet. Noe av denne tilgjengeligheten til programmering har blitt borte etter hvert som datamaskinene har blitt mer brukervennlige. Terskelen som må overstiges for å komme i gang med programmering har blitt større.
Man kan ikke lenger bare skrive det følgende rett i det første brukergrensesnittet som møter en, og dermed har man skapt et program:
10 PRINT "Hello World"
20 GOTO 10
Oppstartsbildet på Commodore 64 viser at BASIC spilte en svært sentral rolle på maskinen. (Illustrasjon: Wikipedia)
Men i stedet har datamaskiner blitt allemannseie, enten man har dem i lomma eller skrivebordet.
Commodore 64 var riktignok langt fra den første (eller siste) datamaskinen som ble levert med støtte for BASIC. For mange startet det hele langt tidligere.
Allerede for 50 år siden, den 1. mai 1964, ble det første BASIC-programmet kjørt. Dette skjedde ved Dartmouth College i Hanover, New Hampshire. Professor John Kemeny og en programmeringsstudent stod da ved siden av hverandre, ved hver sin terminal og skrev in RUN-kommandoen for å kjøre et enkelt program på universitetets stormaskin, en GE-225 fra General Electric.
I begge tilfellene leverte programmet korrekt svar. BASIC var født, men også det første fullt funksjonelle systemet for tidsdeling, det vil i en mulighet for å dele prosessortid mellom flere ulike brukere eller prosesser. På den måten kunne datamaskinen utnyttes langt mer effektivt, fordi datamaskinen under dødtiden til én bruker eller prosess, kunne bruke regnekraften til å utføre programmet til en annen bruker. Dersom flere prosesser var klare til å bli kjørt samtidig, vekslet prosessoren med jevne mellomrom hvilken prosess som ble kjørt og hvilke som ble satt på vent. Det samme prinsippet benyttes fortsatt, men i svært mange prosessorer også kjøre flere prosesser parallelt.
BASIC gjorde på sin side enklere for disse brukerne å skrive sine egne programmer. Et kopi av det utkastet til instruksjonsmanualen for BASIC-programmering finnes her.
Selve systemet for tidsdeling ble bygget av Kemeny, sammen med matematikkprofessoren Tom Kurtz og en gruppe med laveregradsstudenter. Systemet var ment for å gi fri tilgang til datamaskinen for alle ved Dartmouth. Samtidig utviklet gruppen programmeringsspråket BASIC, som både skulle være ideelt som et introduksjonsspråk i programmering og som kunne brukes til å lage alle tyder applikasjoner. Det fungerte dessuten på enhver datamaskin.
Gruppen av laveregradsstudenter lagde i tillegg operativsystemet for General Electrics versjon av tidsdeling i nettopp BASIC. Etter hvert som systemet ble spredt ble studentgruppen de nasjonale ekspertene på området.
I ettertid ble BASIC spredt til svært mange ulike datamaskiner. Det kom også en mengde ulike dialekter. Nevnte Commodore 64 benytter Commodore BASIC. En annen dialekt som har fått litt betydning i ettertid er Altair BASIC, som ble utgitt til minidatamaskinen Altair 8800 fra MITS. Altair BASIC ble utviklet av Bill Gates og Paul Allen i selskapet som den gang het Micro-Soft, i samarbeid med utvikleren Monte Davidoff.
I de to siste tiårene er det nok Microsofts Visual Basic som i størst grad har sørget for BASIC fortsatt brukes. Men også i ettertid har det kommet nye dialekter. For eksempel benyttes BASIC til programmering internt i kontorpakker som Microsoft Office, OpenOffice.org og LibreOffice.
Time kom tidligere denne uken med en virkelig omfattende og lesverdig sak om BASIC. På denne siden kan interesserte teste en JavaScript-basert implementering av Applesoft BASIC.
Les også:
- [15.05.2007] Nytt språk lar barn lage egne dataspill
- [13.03.2002] Norges eldste datamaskiner i bruk kåret
