Listen over norske IKT-selskaper solgt til utenlandske eiere er lang. Trolltech, Fast Search & Transfer, Tandberg, Norman, Norsk Data Senter eller Evry er noen eksempler fra nyere tid. Også en rekke bredbåndsaktører er solgt ut. Dette er ikke ment som noen uttømmende oversikt, det er mange flere.
Siste tilfelle ble kjent i dag, med finske Tietos overtakelse av programvarehuset Software Innovation for 610 millioner kroner.
Les saken: Tieto sluker Software Innovation
Gjør noe riktig
- Det er ikke galt at norske IKT-selskaper blir kjøpt opp av utenlandske eiere. Det er en bekreftelse på at vi gjør noe riktig, sier Håkon Haugli, leder i Abelia til digi.no.
Ideelt skulle han sett at flere norske finansielle og industrielle aktører investerer i norske IKT-selskaper, gjerne sammen med utenlandsk kapital og kompetanse.
- Men det er ikke feil at norske ideer og kunnskap erobrer verden, sier Haugli.
Han får støtte av Per Morten Hoff i IKT-Norge.
Noen oppkjøp har vært svært vellykkede. Andre har vært rene katastrofer, minner Hoff oss om.
Selv er han delt i synet på hvorvidt det bra at norske IT-selskaper og norsk teknologi blir solgt til utenlandske eiere.
- Det som er bra er at norske selskaper er attraktive. Men jeg er mer opptatt av hva som skjer i etterkant, sier bransjeorganisasjonens generalsekretær.
Software Innovation har siden de ble etablert i 1984 vært gjennom betydelige oppturer, men også voldsomme nedturer, erindrer han.
Det er ingen overdrivelse. Skuffende resultater og smell i kjølvannet av finanskrisen endte selskapet med å bli tatt av Oslo Børs, etter å ha blitt solgt til et pengefond for 122 millioner kroner i 2009.
At de nå ble solgt for 610 millioner kroner med omtrent like mange ansatte sier noe om en påfølgende solid opptur.
- De har vært flinke og er kommet veldig styrket ut de siste årene, ikke minst skyldes det digitalisering i offentlig og privat sektor, mener Per Morten Hoff.
Tietos oppkjøp tror han kan være positivt, dersom den finske IT-giganten kan virke som en «motor» og være med å løfte det norske programvarehusets produkter ut i nye markeder.
- Tieto er sterke i Sverige og Finland, samt også i noen nisjer i andre større land i Europa. Dette kan bli spennende for Software Innovation.
Skrekkeksempelet fra Plankebyen
Hoff klarer likevel ikke helt å fri seg fra tankene om at slike oppkjøp av og til får negative konsekvenser. Norske arbeidsplasser og kompetanse kan forsvinne, teknologi kan bli lagt i skuffen.
Det verste som kan skje, mener han, er at virksomheten mer eller mindre blir slaktet. Skrekkeksempelet han bruker er av eldre årgang:
Ask fra Fredrikstad var en gang et vaskeekte norsk industrieventyr. Selskapet laget verdensledende projektorer i plankebyen. Virksomheten som fusjonerte med Proxima hadde på høyden en markedsverdi på nær 20 milliarder kroner. Ved årtusenskiftet ble selskapet overtatt av den amerikanske konkurrenten Infocus, som ikke hadde til hensikt å satse på dem. De ville bare bli kvitt en brysom rival.
- Jeg tror det gikk tre uker, så var hele Ask borte, forteller Hoff, som også sier:
- En ting er signaler om at gode norske programvareselskaper og andre IT-selskaper blir kjøpt opp, jeg har et tveegget syn på det. Det er bra at vi er attraktive. Det viser at Norge lager god teknologi, særlig innen programvare. Så har jeg ikke noe religiøst forhold til dette, men er opptatt av at kompetansen, utviklingen, design og hele pakka blir værende i Norge.
Økt kompetanse og muligheter
Tilbake til Abelia og Håkon Haugli. Også han er opptatt av at kompetanse blir værende etter oppkjøp, og gir et par suksesshistorier.
- Etter oppkjøpene av Fast (solgt til Microsoft) og Chipcon (solgt til Texas Instruments) beholdt de nye eierne mye av selskapenes forskning og utvikling i Norge. Vi beholdt dermed sterke utviklermiljøer og kunnskapsarbeidsplasser, samtidig som de ble del av et internasjonalt IKT-nettverk. Det er en modell som bidrar til økt kompetanse og muligheter for den norske IKT-næringen, sier Haugli.
