Regjeringen vurderer å utvide den såkalte leveringsplikten til å omfatte et minimum av bredbåndskapasitet til alle.
Kontrasten er stor mellom det politiske målet og de faglige anbefalingene:
Erna Solberg & co flagger 100 Mbit/s i hele landet som et langsiktig mål.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) anbefaler et minstemål på 4 Mbit/s nedstrøms og 1 Mbit/s opp.
Les mer: Superbredbånd til alle
Oppringt linje
I dag har Telenor plikt til å sørge for elektronisk kommunikasjonsnett til alle bedrifter og husstander, og nettet skal takle telefon og oppringt internettforbindelse ved hjelp av modem.
Reglene ble sist revidert i 2004, og Samferdselsdepartementet syns det er på tide med en renovering.
Nkom har gjort en vurdering som munnet ut i en rapport, som nå er ute på høring frem til midten av september.
Her foreslår fagmyndigheten at leveringsplikten skal utvides til å omfatte tilgang til bredbånd av en viss kvalitet.
Les også: Norsk-russisk puslespill om mobilt bredbånd
Tvinger seg frem
En grunn er at de færreste benytter oppringt internettforbindelse, men har fast linje med langt høyere kapasitet.
I tillegg har regjeringen satt seg mål om digitale tjenester som ikke vil kunne realiseres uten at alle har tilgang til nettet.
I erklæringen fra Sundvollen heter det:
"Investering i moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) gir store muligheter for et enklere møte med en døgnåpen offentlig sektor, høyere kvalitet i tjenestene, økt verdiskaping og bedre beslutninger. En forutsetning for økt bruk av IKT er at løsningene blir tilgjengelige for alle... Regjeringen vil sikre tilgang til høyhastighetsbredbånd i hele landet, med mål om hastighet på 100 Mbps. Mulighetene for effektivisering gjennom aktiv bruk av IKT er store både i privat og offentlig sektor".
Les også: – Her har du en oppskrift på bredbånd som holder mål
Milliardkostnad
- Bredbånd som leveringspliktig tjeneste er et viktig skritt på veien for å oppfylle de målsettinger som regjeringen har skissert om økt bruk og tilgang til IKT-løsninger, mener Nkom i sin vurdering.
I rapporten pekes det også på at EU vurderer om det skal innføres et generelt krav om bredbånd som leveringspliktig tjeneste.
Kostnadene er beregnet til mellom 1,5 og 5,5 milliarder kroner, avhengig av teknologivalg og kapasitet.
Nkom mener at 1 Mbit/s er et mindtekrav til oppstrømskapasitet for å kunne benytte blant annet velferdstjenester. Det kan omfatte opp til 99.000 husstander ut fra en dekningsundersøkelse i fjor, med en kostnad på opp til 55.000 kroner.
Da vil regningen komme på 5,44 milliarder kroner.
Les også: – LTE er for high tech-brukere
Ikke gratis
Leveringsplikt betyr ikke at du kan få gratis bredbånd inn i huset eller bedriften. Det betyr at leverandøren har plikt til å gi deg en løsning, men du har også plikt til å betale det det koster opp til en viss grense.
Her ser Nkom ulike finansieringsordninger:
- Det kan opprettes et finansieringsfond basert på ulike gebyr i bransjen, eksempelvis et gebyr pr. kunde for alle leverandører av bredbåndstjenester.
- Utbygging kan finansieres ved direkte statsstøtte, eksempelvis tilsvarende som bredbåndstøtteordningen.
Les gjerne: 5 tips for bedre dekning innendørs
Anbud i fylkene
Anbefalingene fra Nkom kan bety slutten på at Telenor sitter med leveringsplikten alene.
Nkom foreslår at det kan kjøres anbud i hvert fylke fremfor bare nasjonalt, slik at flere enn de største aktørene slipper til.
Hørigsfristen for denne saken er satt til 15. september.
Så du denne? Ukeslangt Flash-angrep patchet
