Siden databaser kom på 60-tallet har det vært Oracle og Microsoft som har vært de to store bærebjelkene i dataindustrien.
De to leverandørene har kunnet levere robusthet, pålitelighet og god support. Derfor er det ikke så rart at nye og ukjente aktører blir forbigått. MongoDB er en slik aktør. De inntok markedet i 2009, og selv om skepsisen fortsatt er stor, begynner flere og flere utviklere å ta teknologien i bruk.
– MongoDB er et fantastisk verktøy å jobbe med, og har blitt en megahit internt i utviklingsavdelingen, sier utviklingssjef, Kai Mydland, i Eye-share til digi.no.
Skalerbar og rask
Da utviklingsselskapet skulle se på nye tekniske løsninger da skulle skrive om fakturaløsningen sin vurderte de de gode, gamle og trygge alternativene. Etter en del testing av de ulike løsningene falt valget til slutt på MongoDB.
– Grunnen til at valget falt på MongoDB er at vi da kan få produktet utviklet raskt. Databasen har skystøtte i bunn, og har den ytelsen vi ønsket, oppsummerer utviklingssjefen.
Ifølge ham er ytelse det viktigste aspektet som blir vurdert når man skal vurdere forskjellige tekniske databaseløsninger opp mot hverandre. MongoDB er en kryssplatform, dokumentorientert database som er rask, skalerbar og fleksibel.
Del av hovedkurs ved NTNU
.jpg)
– Noe som er kjempebra for folk som lagrer informasjonen som kapitler med innhold. Om man ønsker å presentere strukturert informasjon egner MongoDB seg veldig godt. Databasen har en veldig enkel struktur, og man slipper så mange spørringer for å hente ut informasjon, sier Svein Erik Bratsberg.
Han er professor og emneansvarlig for Datamodellering og databasesystemer ved NTNU sitt institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap.
Ifølge ham hadde teknologiuniversitet MongoDB som en del av hovedkurset for 400 studenter da databasen var på alles lepper for fire år siden.
Skepsis hos kunder
Selv om databasen er blitt mer og mer stueren, finnes det fortsatt en skepsis ute i markedet.
– Skepsisen fra kundene har vært mye mindre enn forventet, men det er ikke så mange der ute som har kompetanse på denne databasestrukturen. Derfor må vi ofte installere og sette opp produktet for kunden og gi dem rådgivning om backupløsninger, og hvordan man skal forholde seg hvis uhellet først skulle være ute. Selv om vi foreløpig ikke har så mye erfaring med systemet, sier vi internt at dette har vært en kjempesuksess, sier utviklingssjef, Kai Mydland, i Eye-share til digi.no.
Mydland sier at MongoDB ikke nødvendigvis fungerer for alle, men for selskapet som jobber med dokumenthåndtering er det en perfekt partner.
– Fra et utviklerperspektiv har dette vært en ny og fantastisk verden. All data som er knyttet til en entitet ligger som et skjema og dokument. Det vil si at alle data som er tilknyttet hverandre ligger i samme dokument i databasen. Da slipper man så mange spørringer som man får med en relasjonsdatabase, forklarer Mydland.
Raskere utvikling
For Eye-share ser de også store fordeler internt når det kommer til selve utviklingen.
– Da vi før oppgraderte programvaren krevde det store endringer i databasen. Det ga oss både risiko og tok mye tid. Vi måtte blant annet skrive kode for å legge til rette for endringer i databasen, så en oppgradering av systemet var en utfordring. I MongoDB er det mye lettere. Når trenger vi bare å skrive kode som oppretter feltet i databasen når det skal legges til ny informasjonsstruktur. Vi klarer rett og slett å komme med oppdateringer ut til kunden mye raskere enn vi har klart tidligere
I dag er MongoDB-kurset tatt ut av hovedkurset og tilbys som et mer spesialisert kurs ved NTNU. Det vil si at det årlig bare er rundt 40 studenter som tar kurset ved trondheimsskolen.
– Dette er en nisje, og det finnes vanvittig mye å forelese om, så vi valgte å fokusere på andre ting. Vi kan ikke favne om alt. For å ta et banalt eksempel: det er viktigere å lære seg om hvordan en bil fungerer, enn hvordan en racerbil fungerer, konstaterer han NTNU-professoren.
– Åpen kildekode er positivt
Nå er det vanlige SQL-databaser som får mest fokus ved ingeniørutdannelsen ved NTNU.
– MYSQL er greiere for studentene. Da kan man laste ned selv, og kjøre med akkurat det oppsettet man vil. I de mer spesialiserte kursene bruker vi mye stordata og moderne NoSQL. Da går det for det meste i Apache Hbase.
MongoDB er også NoSQL-rettet og baserer seg - som Apache Hbase - på åpen kildekode. Det er bare positivt, hevder utviklingssjefen i Eye-share.
– Dette er et prosjekt som er støttet av blant annet Google. At det er open source betyr at vi får være med å påvirke produktet aktivt. Vi kan komme med forslag til forbedringer av ytelse og funksjonalitet, og ser at disse forslagene blir tatt på alvor. Ser man på trender er det ganske tydelig at MongoDB klatrer oppover og blir mer modent. Men det er fortsatt en liten vei å gå før man puster Oracle og Microsoft i nakken, konkluderer Kai Mydland til digi.no.
