I NRKs «Politisk kvarter» tirsdag 23. april ble digitaliseringsminister Karianne Tung bedt om å forklare utvinning av kryptovaluta for de som ikke vet hva det dreier seg om. Da svarte hun at kryptovaluta er noe «(...) som ofte brukes i sammenheng med kriminelle nettverk og hvitvasking». Digitaliseringsministeren har en viktig rolle og bør være forsiktig med å ikke bygge opp under myter og feilinformasjon rundt kryptovaluta.
Kriminalitet og krypto
Det er riktig at kryptovaluta fører med seg risiko for økonomisk kriminalitet. Ifølge politiets trusselvurdering (2023) og Økokrims nasjonale risikovurdering (2022) har virtuell valuta en høy iboende risiko for hvitvasking og terrorfinansiering. Risikoen stammer blant annet fra at man kan overføre store beløp på tvers av landegrenser uten noen form for kontroll eller involvering av finansielle institusjoner og offisielle myndigheter.
Politiets trusselvurdering (2023) viser også til at det har vært en stor økning av investerings- og relasjonsbedragerier som tar i bruk kryptovaluta, og omfanget antas å øke i tiden fremover. EUs Supra-National Risk Assessment (2022) retter også søkelyset på virtuell valuta og understreker at finanssektoren må ta en mer tydelig rolle på dette området for å bekjempe økonomisk kriminalitet. Vi i KPMG bistår kunder med gransking og risiko rundt kryptovaluta, og kjenner godt til problemstillingene knyttet til dette.
Klart mest brukt til lovlige formål
Men at teknologien gir muligheter som kriminelle kan utnytte, er ikke det samme som at teknologien først og fremst gir verdi for kriminelle. Ifølge Chainalysis og deres årlige crypto crime report, var kun 0,34 prosent av totalt volum på blokkjeden kategorisert som «illicit» i 2023. Rapporten viser til noen begrensninger i tallgrunnlaget, blant annet at det kan ta tid før en kryptowallet-adresse blir knyttet til ulovlig aktivitet.
Man skal derfor være forsiktig med å være skråsikker på slike tall, men det blir uansett feil å svartmale kryptovaluta i sin helhet som et kriminelt verktøy. Kriminalitet og hvitvasking er ikke nye fenomen som har kommet som en følge av kryptovaluta. Politi og myndigheter har lenge vært låst i et «catch-up game» mot kriminelle, fordi de stadig finner nye metoder, og tar i bruk ny teknologi for å unngå å bli tatt.
Mange muligheter
Flere og flere finansielle institusjoner er i gang med å utforske mulighetsrommet innenfor kryptovaluta, særlig internasjonalt. Flere finner bruksområder for den underliggende blokkjedeteknologien, deriblant tokenisering av mer tradisjonelle investeringer som aksjer, obligasjoner og eiendom. Fordelene ved tokenisering er mange, blant annet kan det føre til økt likviditet, operasjonell effektivitet og kostnadsbesparelser. Det er også flere som utforsker mulighetsrommet for å tilby dette som en alternativ investeringsklasse for sine kunder, et nylig eksempel på dette er lanseringen av flere Bitcoin-ETF-er i USA tidligere i år, med anerkjente aktører som BlackRock.
Det er viktig å være risikobevisst, og vi som jobber med risiko og gransking er mer opptatt av det enn de fleste. Men man bør samtidig unngå å svartmale et helt, og potensielt veldig nyttig, teknologiområde.
