IT-NORGE

Dypt inne i fjellet trekker serverne mer strøm enn en stor norsk by

Dypt inne i fjellet ligger serverhallene. Det gir anlegget ekstra god sikkerhet. Datasenteret har tre uavhengige høyspentlinjer som går inn i fjellet.
Dypt inne i fjellet ligger serverhallene. Det gir anlegget ekstra god sikkerhet. Datasenteret har tre uavhengige høyspentlinjer som går inn i fjellet. Bilde: Erik Jørgensen
17. juni 2016 - 07:36

Sandnes kommune har inngått avtale om datasentertjenester med Green Mountain.

- Vi plasserer våre IT-tjenester hos Green Mountain fordi dette gir oss høy sikkerhet og god kvalitet, noe som er helt nødvendig for å kunne sikre stabil drift av IT-tjenestene for innbyggere og ansatte i Sandnes kommune, sier IT-sjef, Kari Ødegård Aas, i Sandnes kommune.

Datasenteret ligger på Rennesøy utenfor Stavanger.

Atomsikkert

Anlegget er ikke noe hva som helst. Hallene er laget med betong i vegger, gulv og himling.

Anlegget ble påbegynt på 50-tallet og er dimensjonert for å tåle en middels stor atombombe, skriver TU

Med Nordsjøen som nærmeste nabo kan datasenteret avkjøles med frikjøling tilnærmet uten bruk av energi, opplyser selskapet. 

Administrerende direktør, Knut Molaug, i Green Mountain sier at dataanlegget utenfor Stavanger bruker like mye strøm som en middels stor norsk by. <i>Foto: Pressefoto</i>
Administrerende direktør, Knut Molaug, i Green Mountain sier at dataanlegget utenfor Stavanger bruker like mye strøm som en middels stor norsk by. Foto: Pressefoto

 - Vi begynner å få en god portefølje med kunder som benytter seg av våre tjenester. Sandnes er en slik kunde, og blir en del av et økosystem sammen med mange andre kommunale aktører. Dette er en svært viktig avtale for oss, sier administrerende direktør, Knut Molaug, i Green Mountain til digi.no. 

I april i fjor mottok datasenteret sertifiseringen på at det er godkjent som datasenter i klassen «Tier III».

Et av Skandinavias sikreste

Det gjør det til et av Skandinavias sikreste datasentre. 

Sertifiseringen ble tildelt av Uptime Institute.

I praksis betyr det et datasenter med eksterne kunder der anleggets infrastruktur skal tåle en trøkk, mot både strømforsyning, fiberlinjer og kontrollsystem. Det fremste kravet er at det skal kunne kjøres planlagt vedlikehold mens senteret er i drift - uten fare for at noe stopper opp.

Som digi.no skrev i fjor er Green Mountain på «på nippet» til å være klarert for høyeste nivå, «Tier IV».

En av seks identiske lagerhaller. Lengden innover er på 165 meter, som tilsvarer halvannen langside på Ullevål. Tidligere var disse hallene et av landets største sykehus. Et alternativt bruksområde som ble vurdert er langdistansebowling. <i>Foto: Erik Joergensen</i>
En av seks identiske lagerhaller. Lengden innover er på 165 meter, som tilsvarer halvannen langside på Ullevål. Tidligere var disse hallene et av landets største sykehus. Et alternativt bruksområde som ble vurdert er langdistansebowling. Foto: Erik Joergensen

Det innebærer at datasenterets infrastruktur må være såkalt feil-tolerant: Driften skal ikke gå i kne selv om sentrale elementer stopper opp på grunn av tekniske eller menneskelige feil. Løsningen på det er backup-utstyr som tar over hvis primærkilden svikter.

Tre uavhegnige høyspentlinjer

Her mangler Green Mountain en backup i form av et ekstra sett med generatorer i tillegg til de som er installert.

- Vi har ingen ambisjoner om å gjøre disse endringene. Å få denne godkjenningen er ikke relevant for datasentre i Norge, stort sett. Vi er bygd som et Tier IV-anlegg, men det er noen punkter som avviker. Det går på strøminfrastrukturen, men vi har tre uavhengige høyspentlinjer som forsyner anlegget med strøm, forsikrer Molaug. 

Foreløpig har selskapet investert rundt en halv milliard kroner i anlegget. Det skal investerer ytterligere en og en halv milliard kroner i anlegget i årene som kommer. <i>Foto: Pressefoto</i>
Foreløpig har selskapet investert rundt en halv milliard kroner i anlegget. Det skal investerer ytterligere en og en halv milliard kroner i anlegget i årene som kommer. Foto: Pressefoto

Selve infrastrukturen ligger dypt inne i fjellet i det tidligere NATO-ammunisjonslageret på Rennesøy. Det er på 22 000 kvadratmeter og leverer 25 megawatt med kapasitet. Det er på størrelse med det innbyggerne i Hamar konsumerer av elektroner i løpet av en time under momentant forbruk.

- Anlegget her er dermed på størrelse med en halvstor norsk by. Det går mye strøm for å si det sånn. Vi er allikevel ikke fullt utbygd, og tar sikte på å få enda mer kapasitet fremover, sier den administrerende direktøren.

Selskapet dro inn 72 millioner i driftsinntekter i 2015, men gikk allikevel med et underskudd på 13 millioner kroner. Datasenteret kan allikevel skilte med godt vekst. I 2013 var driftsinntektene på 10 millioner kroner, ifølge Proff

1 000 kvadratmeter på Rjukan

Bank- og finansbransjen er tungt representert på dataserverne inne i fjellet. 44 prosent av alle kundene til det norske firmaet er fra finansbransjen. 15 prosent av kundene deres er offentlige virksomheter.

- I tillegg har vi tjenesteleverandører som Atea på kundelisten, sier Molaug til digi.no.

Green Mountain har også rundt 1 000 kvadratmeter på Rjukan i Tinn kommune i Telemark. 

Ifølge den administrerende direktøren er det investert rundt en halv milliard kroner i anleggene foreløpig. Planen er å firedoble det beløpet i årene som kommer. Det vil si at anlegget på Rjukan kanskje kommer til å bli utvidet betydelig i årene fremover. 

- Datasentre er samfunnskritisk infrastruktur. Da er det viktig for kundene at det er bygd på robuste måter. Derfor har vi også brukt mye tid og penger på sertifiseres skikkelig.

Det gamle NATO-anlegget ligger i fine omgivelser rundt 20 minutter utenfor Stavanger sentrum. <i>Foto: Pressefoto</i>
Det gamle NATO-anlegget ligger i fine omgivelser rundt 20 minutter utenfor Stavanger sentrum. Foto: Pressefoto

- Hvordan tror du utviklingen i denne bransjen er om ti år?

- Skulle hatt Midgardsormen til Stavanger

- Det er en stor utvikling i datasentervirksomheten internasjonalt for tiden. Hovedutfordringen i Norge er at det er dårlig kommunikasjon med omverdenen. Vi har for dårlig fibernett her til lands, konstaterer Molaug.

- Hvordan tror du fiberprosjektet Midgardsormen vil påvirke denne utviklingen?

- Å få en transatlantiskfiberkabel med landing i Norge er veldig positivt. Men jeg synes ikke Mo i Rana er rette plassen. Landingen burde skje her i Stavanger. Det mener jeg både vil være en mer naturlig og mer kostnadseffektiv løsning. Men Midgardsormen er et interessant prosjekt, definitivt, oppsummerer Green Mountain-direktøren.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.