Et utvalg satt ned av Forsvarsdepartementet er i ferd med å se på en svært kontroversiell sak: Digitalt grensevern.
Utvalget skal vurdere om Etterretningstjenesten skal få tilgang til digital informasjonsflyt inn og ut av Norge.
– Hver gang det kommer forslag om denne typen inngripende metoder, bør det utredes og legges til rette for en offentlig diskusjon, sier informatiker Olav Lysne, leder for utvalget.
Scenarioet utvalget skal se på, innebærer – etter det digi.no blir fortalt – utstyr som plasseres på fiberkablene inn og ut av landet.
– Vi skal blant annet se på hva slikt utstyr vil kunne brukes til. En av tingene det blir naturlig å ta for seg, er sanntidssøk, sier Lysne.
– Vil dette kreve lagring av all data som passerer, eller er det snakk om en mekanisme som fanger opp data med visse kjennetegn?
– Det vil kunne innebære lagring – det skal vi vurdere. Når man blant annet ser på terrorhendelsene i Paris, hviler det et tungt ansvar på å gi e-tjenesten verktøy for å avverge slike angrep. Samtidig er det tunge personvernshensyn å balansere opp mot.
– Er det i det hele tatt mulig å lage en løsning som ikke kan brukes til å overvåke allminnelige borgere?
– Detaljene og de teknologiske mulighetene er noe av det vi skal utrede, sier han.
– Ønsker ikke tilgang til all trafikk
Etter det Lysne forstår er innsamlingsmetoden de nå skal utrede basert på ønsker fra den norske etterretningstjenesten. E-tjenesten, under Kjell Grandhagen, har tidligere tatt til orde for at de bør få tilgang til all tele- og datatrafikk.
Ikke nok med det: Han ba også internettleverandørene spørre seg selv om det er helt greit å være «tilrettelegger for terrorkommunikasjon». Utspillene utløste stor debatt, blant annet i kommentarfeltene på digi.no.
Nå har den tidligere e-sjefen gått av. Han ble nylig erstattet av generalløytnant Morten Haga Lunde. Det er vanskelig å si om han legger seg på samme linje som sin forgjenger. Her er det minst vage svaret vi fikk, etter å ha stilt en rekke ja/nei-spørsmål:
– Kjell Grandhagen tok til orde for å overvåke all internettrafikk inn og ut av Norge. Deler du din forgjengers syn?
– Trusselbildet og den teknologiske utviklingen tilsier at e-tjenesten må innhente informasjon også i det digitale rom. Det betyr ikke at vi ønsker tilgang til all trafikk eller vanlige borgeres kommunikasjon, sier Lunde.
– Snarere tvert om: Vår virksomhet er utelukkende rettet mot utenlandske forhold. Den er legalstyrt, målrettet og avgrenset når det gjelder hva og hvem vi samler informasjon om. Og den er underlagt omfattende uavhengig demokratisk kontroll.
IT-sikkerhetsfolk redde: – Plages av mistenkelige henvendelser fra spioner og trusler fra kriminelle
Det «digitale rom»
– Men for å kunne hente informasjon om de dere er interessert i, må dere ikke i praksis ha tilgang til alles datatrafikk?
– Som den tidligere etterretningssjefen påpekte, ønsker vi å operere i det digitale rom. Utvalget skal utrede muligheten for å søke i informasjonen som går inn og ut av datakablene i Norge, sier han til digi.no.
Han ønsker ikke å presisere hva han i dette tilfellet mener med det digitale rom.
– Vi har overhodet ingen interesse av å overvåke det norske folk. Det er begrenset hva etterretningstjenesten kan og, ikke minst, ønsker å se på, forklarer e-sjefen.
På spørsmål om hva e-tjenesten ønsker av verktøy i fremtiden, henviser han til Lysne-utvalget. I en pressemelding fra regjeringen kan man lese følgende:
«Digitalt grenseforsvar medfører ingen utvidelse av E-tjenestens oppgaver og ansvarsområde og vil ikke utvide rammene for hvilken type informasjon E-tjenesten kan få tilgang til».
«Digitalt grenseforsvar innebærer at E-tjenesten får tilgang til en informasjonskilde som i dag ikke er tilgjengelig. Tilgangen medfører med andre ord bare en utvidelse av hvilke kilder tjenesten kan lete i, ikke i hva tjenesten kan lete etter».
Foruten informatiker og professor Olav Lysne, består utvalget av advokat Christian Reusch, advokat Eva Jarbekk, avdelingsdirektør Einar Lunde og kontreadmiral Trond Grytting (pensjonert). Den endelige utredningen skal legges frem for Forsvarsdepartementet innen 30. juni 2016.
- The Privacy Shield: – Ikke kødd med dataene
