Nå skal det endelig være dokumentert:
IT-bedriftene bidrar langt mer til verdiskaping, økonomisk vekst og samfunnsøkonomisk nytte enn det øvrige næringslivet.
Det er konklusjonen i en rapport som publiseres mandag.
Prispress
Utfordringen er prisfall:
IT-løsninger og utstyr blir stadig bedre, men det det får ikke bedriftene uttelling for på grunn av prispress.
Dette kommer frem i rapporten "Den norske IKT-næringens verdiskapingsbidrag", som Menon Business Economics har laget På oppdrag for IKT Norge.
Formålet med den er å finne ut hvor viktig denne næringen egentlig er for næringslivet og samfunnet totalt.
Denne hører med: – Dette må bli noe annet enn en Petter Smart-plan
Samfunnsblod
Gang på gang fôrer IT-folk oss med påstander om at informasjons- og kommunikasjonsteknologi er blodet i samfunnets årer.
At bidragene herfra er livsviktige for verdiskaping, økonomiske vekst og konkurransekraft.
Her er IKT Norge så ærlig som å si at organisasjonen følte behov for å sjekke om dette faktisk kan dokumenteres.
Senere denne mandagen samles næringsliv og politiske topper for å diskutere om rapporten dokumenterer såpass.
Les gjerne: Ny digitalplan skal gi billion-vekst
En smak:
Her er noen smakebiter på hva fagfolkene hos Menon fant:
Først noen begreper:
Den norske IKT-næringen kan deles inn i fire kjernebransjer:
- Telekom
- Generelle programvarer
- Skreddersydde IT-tjenester
- IKT driftstjenester
I tillegg to støttebransjer: IKT-industri og IKT-handel.
Sysselsetting
Studien anslår antall sysselsatte i norsk IKT-næring til drøyt 100.000, som tilsvarer omtrent 3,8 prosent av sysselsettingen i Fastlands-Norge i 2013.
Sysselsettingen i IKT-kjernenæringen har økt med 21,1 prosent siden år 2000, som tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,7 prosent.
Dette er en markert sterkere sysselsettingsvekst enn i næringslivet for øvrig, skriver Menon.
Solide verdier
Målt i verdiskaping er IKT-næringen enda større. Bruttoverdiskapning utgjorde 4,9 prosent av Fastlands-BNP i 2013, som tilsvarte 98,7 milliarder kroner.
Siden år 2000 har gjennomsnittlig årlig vekst i bruttoverdi vært på 5,9 prosent i næringen som helhet, og 7,4 prosent i kjernenæringen.
Særlig for kjernenæringene i IKT er veksttakten markert sterkere enn i næringslivet for øvrig, ifølge fagfolkene.
Lønnsomt
Målt pr. sysselsatt har årlig vekst i bruttoverdiskapning siden år 2000 vært på over 6 prosent for IKT-næringen samlet, målt i faste priser (volumbasert vekst).
Dette er merkbart sterkere enn det representative næringslivet og industrien, som ligger rundt 2 prosent.
Så du denne? – For lite omstilling fra regjeringen
Prisfall skjuler
Målt i løpende priser blir differansen litt mindre fordi IKT-næringen har opplevd fallende priser. Dermed er hele økningen i verdiskapning knyttet til økt volum.
Når prisforhold trekkes inn, reduseres årlig vekst for IKT-næringen med om lag ett prosentpoeng til drøyt fem prosent. Den fordobles for de øvrige næringslivsgrupperingen, til drøyt fire prosent.
Kvalitetsforbedringer fanges ikke opp av statistikken. I IKT-næringen er det typisk at innovasjonskonkurranse presser prisene på nye og forbedrede produkter ned.
Her ser Menon en sjult økning i den samfunnsøkonomiske lønnsomheten:
Samfunnet får stadig bedre utbytte av IT-løsninger og utstyr, uten at det kommer IT-næringen til gode i form av økt inntjening.
Produktivitet
Arbeidsproduktiviteten er klart høyere i IKT-næringen enn i de store næringsgrupperingene.
I 2013 var bruttoverdiskapningen pr. ansatt om lag 1 million kroner.
Til sammenligning var bruttoverdiskaping per ansatt 762.000 kroner for Fastlands-Norge sett under ett, og 684.000 kroner i det representative næringslivet.
Les også: 61 skoler lar elevene bruke internett under eksamen
