En dag i høst fikk jeg plutselig en hyggelig melding fra en tidligere kollega. Han fortalte kort at han hadde funnet noe 15 år gammel internett-historie i garasjen. Det dreide seg om i alt fire servere som ble faset helt ut for drøyt ti år siden. Tre av serverne var de vakre koboltblå Cobalt RaQ 4, men den siste var en langt større Sun Netra N1 105. Min tidligere kollega, som en årrekke jobbet med IT i salige Aller Internett, hadde tatt vare på de fire maskinene da de stod i fare for å bli kastet.
Nå lurte han på om dette kunne være noe digi.no ville ha tilbake. Det takket vi selvfølgelig ja til. For oss er jo disse maskinene en viktig del av historien vår.
Hvis jeg husker riktig, ble de fleste av disse maskinene kjøpt inn i 2000. Vi hadde to slike Sun-maskiner, som kjørte Solaris og som ble brukt til å kjøre Lotus Domino, som vi brukte som webserver fram 2003. Da ble digi.no flyttet over på en felles LAMP-basert (Linux, Apache, MySQL og PHP, red.anm.) publiseringsløsning som var utviklet for Dinside. Sun-serverne ble ikke brukt noe mer etter dette. Vi hadde ikke akkurat så mye Solaris-kompetanse på huset, og maskinene var i praksis blitt utdatert – selv om vi doblet minnet fra 256 til 512(!) megabyte året før.
Etter snart tolv år med den samme LAMP-løsningen forbereder vi nå en overgang til Escenic.
Cobalt-servere hadde vi mange av – minst ti. Vi hadde både RaQ 4 og de noe svakere RaQ3-utgavene. To av disse serverne kjørte webcache-løsningen squid og var plassert foran Sun-serverne. Én ble brukt som brannmur, to som DNS-servere, én til diverse webløsninger – inkludert vår egenutviklede debattløsning, én kjørte MySQL, en brukt brukt til fil- og print, en som for backup-lagring og én i reserve. Serverne hadde bare en AMD K6-prosessorer klokket til 300-450 MHz, så å kjøre mer enn én tjeneste på hver server, var ikke særlig aktuelt.
Det som kjennetegnet Cobalt-maskinene, bortsett fra frontdekselet, var et grafisk brukergrensesnitt som bidro til å gjøre servere svært enkle å konfigurere. Det benyttet vi aldri. Under brukergrensesnittet var det en modifisert utgave av Red Hat Linux. Vi opplevde dette etter hvert som et problem, fordi det så sjelden kom oppdateringer. Sånn sett ble ikke avgjørelsen om å fase ut Cobalt-serverne tatt med særlig tungt hjerte i 2003.
Hva blir så skjebnen til de gamle serverne våre som dukket opp helt uventet? De får nå et nytt liv som blikkfang utstilt i redaksjonslokalene til digi.no naturligvis.
