EU-kommisjonen presenterte i går et forslag til modernisering av EUs personvernregler for elektronisk kommunikasjon. Blir forslaget vedtatt, kan det få store konsekvenser for annonseinntektene til blant annet flere store teknologiselskaper.
Dagens ePrivacy-direktiv stammer opprinnelig fra 2001 og ble sist revidert i 2009. Siden da har det skjedd en betydelig utvikling innen tjenester for elektronisk informasjon, ikke minst ved at stadig mer av kommunikasjonen skjer via internett og ofte webbaserte tjenester, noe som ikke er dekket av dagens regelverk, som primært gjelder for tradisjonelle telekomleverandører.
Les også: Facebook beordres til å stanse sporing av nettbrukere
Skype og Gmail
Det foreslåtte regelverket vil derimot gjelde også for en rekke tjenester og leverandører som enten har kommet til eller har blitt langt mer relevante i løpet av det inneværende tiåret. EU-kommisjonen nevner spesifikt tjenester som WhatsApp, Facebook Messenger, Skype, Gmail, iMessage og Viber i en pressemelding om forslaget. Men dette er likevel bare eksempler.
Utgangspunktet for det hele er at all elektronisk kommunikasjon må være konfidensiell, med mindre brukeren aktivt samtykker til at innholdet blir skannet, lagret eller behandlet på andre måter.
Konfidensialiteten gjelder også brukerens enheter og adferd på nettet. En tjeneste må be om samtykke fra brukeren for å få tilgang til informasjon som finnes på brukerens enhet. Dette gjelder også webcookies og andre teknologier som blant annet brukes til å spore brukernes adferd på nettet.
Les også: Krever at Facebook stopper sporingen av ikke-brukere
Færre forespørsler
Dette betyr ikke at nettleserbrukerne vil bli belastet med enda flere spørsmål om å godkjenne cookie-bruken til nettsteder.
I pressemeldingen innrømmer EU-kommisjonen at den såkalte cookie-forskriften har ført til en overflod av samtykkeforespørsler for nettleserbrukerne. De nye reglene innebærer at nettleserne må endres slik at brukerne på en informert måte kan velge et høyere eller lavere personvernnivå allerede ved installasjon eller konfigurering av nettleseren.
I forslaget gjøres det klart at cookies som bidrar til å forbedre brukeropplevelsen og som ikke hemmer personvernet, kan brukes uten samtykke. Eksempler på dette er cookies som brukes av en nettbutikk til å huske innholdet i kundens handlekurv eller at brukeren er innlogget.
– Cookies som settes av et besøkt nettsted som teller antallet besøkende på dette nettstedet, vil heller ikke måtte be om samtykke, skriver EU-kommisjonen.
Les også: Sporer brukerne med ny cookie-erstatter
Tredjepartscookies
Verre er det med tredjepartscookies fra de store teknologi- og annonseselskapene, som Google og Facebook, men også mange mindre aktører.
Selv om det allerede i dag er fullt mulig for brukerne å blokkere cookies av alle slag i nettleserne, så vil denne muligheten bli langt mer synlig med EU-kommisjonens forslag. Det vil potensielt føre at brukerne må ta stilling til om de ønsker å godta dette eller ikke. Dersom mange nekter å samtykke til cookies som brukes til sporing, vil dette trolig føre til lavere inntekter for annonseleverandørene.
Kan ramme gratistjenester
Til Reuters sier flere nettannonseaktører at de foreslåtte reglene vil kunne underminere mange nettsteders mulighet til å finansiere tjenester som tilbys gratis.
– Dette vil spesielt ramme de selskapene som har størst vanskeligheter med å snakke direkte til sluttbruker, og det jeg mener med det er teknologiselskaper som opererer i bakgrunnen og sørger for kjøp og salg av annonser, framfor de som brukerne er direkte engasjert med, sier Yves Schwarzbart, leder for politiske og regulatoriske saker hos Internet Advertising Bureau (IAB) til Reuters.
EU-kommisjonen understreker i et notat at de foreslåtte reglene ikke vil forby annonsering eller bruken av cookies eller andre teknologier for sporing av brukeratferd.
Forslaget tillater også nettsteder å sjekke om brukerens enhet er i stand til motta nettstedenes innhold, inkludert annonser, uten først å be om samtykke. Dersom nettstedet oppdager at ikke alt innholdet kan vises, for eksempel på grunn av adblock-funksjonalitet i nettleseren, vil det fortsatt være opp til hvert enkelt nettsted å avgjøre hva som er den rette responsen. Dette kan for eksempel være å be brukeren skru av annonseblokkeringen for akkurat dette nettstedet.
EU-parlamentet har som mål at de foreslåtte reglene blir innført innen den 25. mai 2018. De vil i så fall bli håndhevet av datatilsynene i de enkelte medlemsstatene, også i EØS-området.
Ikke så snart likevel: Snart slutt for tredjeparts cookies
