Europaparlamentet stemte i dag over en resolusjon som blant annet sier at blokkering av forbrukerne tilgang til nettilgang til tjenester og varer på bakgrunn av IP-adresser, postadresser eller utstederlandet til kredittkort er uberettiget og må stoppe. 551 stemte for, 88 imot, mens 39 unnlot å stemme.
Strømmetjenester
Begrunnelsen for dette kravet er et ønske om forbedre europeiske forbrukeres tilgang til varer og tjenester. I praksis kan en gjennomføring av kravet bety at blant annet Netflix, som nå har kunngjort økt innsats mot kunder som bruker proxyer eller andre tjenester for å se innhold forbeholdt kunder i andre land, vil måtte reversere slike tiltak og tvert imot legge til rette for at innholdet blir tilgjengelig uavhengig av region. I alle fall i Europa.
Det er ikke nødvendigvis slik at det er Netflix selv som ønsker slik geoblokkering. Men selv om Netflix i økende grad har egenprodusert innhold, er selskapet avhengig av innhold fra eksterne leverandører. Mange av disse har en lang historie hvor regionssperrer og geoblokkering har vært rådende.
Uansett er det viktig at distribusjonstjenestene og åndsverkseierne finner ut av dette ganske raskt, for parlamentsmedlemmene gjør det klart at de ønsker at de foreslåtte tiltakene gjennomføres så raskt som mulig.
Ikke endelig vedtak
Nå er det ikke slik at resolusjonen som Europaparlamentet stemte over, er lovgivende. Den er derimot en betenkning til bruk i det videre arbeidet som EU-kommisjonen skal gjøre for å etablere et indre, digitalt marked i EU/EØS. Resolusjonen omhandler også en rekke andre temaer, inkludert opphavsrett, telekom, MVA-regler, audiovisuelle medier og e-kompetanse.
Tiltakene, som er beskrevet i 16 initiativer som EU-kommisjonen kunngjorde i mai i fjor, skal kunne legge til rette for vekst i den digitale økonomien i Europa, samt bidra til økt innovasjon.
– Europa har allerede gått glipp av to innovasjonsbølger, først sosiale nettverk, deretter delingsøkonomien. Dersom vi ikke vil gå glipp av den neste bølgen, er vi nødt til å se på tingenes internett, big data og maskin-til-maskin-kommunikasjon. Disse kan radikalt endre økonomien vår, og vår lovgivning er nødt til å reflektere dette, sier Kaja Kallas, co-rapporteur for parlamentets industrikomité, i en pressemelding.
Derfor ønsker EU å fjerne hindringer for bedrifter som forsøker å gripe mulighetene innen ny IKT, inkludert de områdene som er nevnt over.
Det er ventet at alt som skal til for å vedta det indre, digitale markedet, vil være fullført innen utgangen av året.
