Google kom i går med oppdatert statistikk hvor selskapets håndheving av EU-domstolens beslutning om det som gjerne kalles for retten til å bli glemt, som innebærer at privatpersoner har rett til å be søkemotorer om å fjerne visse typer søkeresultater om dem. Dette gjelder dog kun blant resultatene som vises når det søkes etter personens navn.
Over en million
Google implementerte dette i slutten av mai i fjor. Siden da har selskapet mottatt mer enn 348 000 forespørsler, som til sammen omfatter mer enn 1,234 millioner nettadresser. Så langt har selskapet behandlet knapt 1,05 millioner av disse nettadressene. Av disse, har 42 prosent blitt fjernet, men de resterende adressene ikke har blitt vurdert å være innenfor kriteriene for fjerning.
Det er Facebook som er mest berørt av denne ordningen hos Google. I alt har Google slettet mer enn 10 000 nettadresser hos Facebook fra søkeresultatene. På de fire neste plassene følger domenene profileengine.com, groups.google.com, www.youtube.com og badoo.com. Fra hvert av disse har mellom 4400 og 8000 nettadresser blitt fjernet fra visse søk hos Google.
Kun i deler av Europa
Retten til å bli glemt gjelder kun i EU- og EØS-land, og i bare i disse landenes lokale utgaver av Googles søketjeneste. Men det er krefter innen EU som krever at Google sørger for at de berørte søkeresultatene heller ikke vises i for eksempel den amerikanske utgaven. Google har motsatt seg dette.
Det er personer med tilknytning til Frankrike som står for den største andelen forespørsler, til sammen 73 339. Nesten halvparten av nettadressene i franske forespørsler, over 100 000, har blitt fjernet.
På de neste plassene følger Tyskland, Storbritannia, Spania og Italia.
Norge
Fra personer med relasjoner til Norge, har Google mottatt 3777 forespørsler om fjerning av til sammen 19 811 nettadresser. Så langt er omtrent 17 000 nettadresser behandlet, hvorav 41,4 prosent har blitt fjernet fra søkeresultatene.
Andelen av behandlede nettadresser om personer med relasjon til Norge var i oktober i fjor på 6624. 36,6 av disse var da blitt fjernet. Det tyder på at en økende andel av forespørslene er relevante, altså at de som sender anmodningene faktisk har satt seg inn i hvilken type innhold som kan være berørt av ordningen.
Primært er det utdatert eller unøyaktig informasjon om personen som kan bli fjernet, men dette veies også opp mot den offentlige interessen for at informasjonen skal forbli tilgjengelig i disse søkeresultatene. Omtale av økonomisk svindel, profesjonell uaktsomhet, straffedommer eller offentlige atferd er eksempler på hva som ofte vurderes som ønskelig at er tilgjengelig. Men kanskje ikke dersom personen senere har blitt frifunnet.
Forespørsler som blir avvist, kan klages inn for det nasjonale datatilsynet. Datatilsynet i Norge har flere ganger gitt nordmenn medhold i disse klagene.
