OSLO/TØYEN (digi.no): Det ganske nyåpnede Biblo Tøyen i Oslo er et bibliotek temmelig utenom det vanlige. Her er det i utgangspunktet adgangsforbud for voksne, og brukerne kommer ofte ikke primært for å låne bøker.
Det er et sted å være, hvor kunnskap og kulturformidling står i sentrum.
Ifølge filialleder Reinert Mithassel stiller dagens ungdommer store krav til at ting skjer så friksjonsfritt som mulig. Deichmanske bibliotek, Biblo Tøyen har derfor tatt med seg ungdommen og utviklet et bibliotek- og utlånssystem, som er langt mer effektiv enn de man finner hos de fleste andre biblioteker.
RFID
Sentralt står bruken av radiofrekvensidentifikasjon (RFID). Bak denne delen av systemet står selskapet Hrafn.
– RFID har blitt brukt av biblioteker siden 1990-tallet, men med veldig kort rekkevidde – centimetere, forteller Geir Vevle, gründer og teknologidirektør hos Hrafn, til digi.no.
Ved Biblo Tøyen er teknologien basert på et høyere frekvensområde (UHF) og har ifølge Vevle en praktisk rekkevidde på mellom seks og ti meter.
– Dette er standardisert teknologi som kom i 2006-2007, og som spesielt klesindustrien har tatt i bruk så langt, spesielt i forbindelse med varetelling, forteller han.
For biblioteket er det viktig å vite hvor eksemplarene befinner seg. Med den kortrekkende, HF-baserte RFID-teknologien må man være så tett innpå hver bok for å skanne den, at man nesten like gjerne kunne ha brukt strekkoder. Men ved UHF-baserte RFID-brikker kan man i løpet av fire til åtte sekunder skanne alle bøkene i en reol.
- Leste du denne? NTNU-lærer applauderer det nyeste kode-påfunnet til Donald Duck
Effektiv varetelling
– Dette er viktig for gjenfinning av eksemplarer. På vanlige biblioteker leveres de utlånte bøkene inn på et fast sted og de ansatte bruker masse tid på å sette bøkene på sin faste plass. De unge her i biblioteket stilte derimot spørsmål ved en slik ordning, med sortering på forbokstaven i forfatteres etternavn og annen vanlig sorteringslogikk. Derfor behøver ikke brukerne nødvendigvis sette boka tilbake der de fant den her, men i stedet i den hyllen de selv mener er den rette, forteller Mithassel.
For eksempel kan det være at brukeren mener at boka passer bedre under sjangeren spenning enn under fantasy.
Bokas nye plassering kan da registreres etter en daglig vareopptelling, gjort med en pistolformet skanner. Men det er også mulig å bruke skanneren til å finne igjen en bok man ikke vet hvor er, ved å bevege seg rundt i lokalet. Skannerens display vil da fortelle om man begynner å nærme seg boka man leter etter.
Drone
Vareopptellingen må i dag gjøres relativt manuelt med håndskanneren, men planen er å gjøre dette med en drone i stedet. Om natten vil denne fly rundt og registrere hvor alle bøkene er.
– Vi er ikke helt i mål med denne ennå, men vi kommer i mål. Det er litt utfordringer med navigasjonen, i tillegg til mange bevegelige gjenstander i lokalet, forteller Vevle.
Et annet prosjekt som heller ikke er helt i mål, er at ungdommen skal kunne ta med seg bøkene og gå ut av døra, uten å måtte gjøre noe aktivt for at dette registreres.
I taket ved utgangsdøra er det montert skannere som både kan skanne RFID-brikken som er montert i bøkene, og på lånebrikken som hver av brukerne har blitt tildelt.
- Starter til høsten: Nå kan du bli droneingeniør (tu.no)
Større frihet
– Tanken var at de unge skal oppleve en frihet rundt dette, uten det vanlige kontrollregimet, for da blir det raskt til at de ikke vil ta seg bryet med å låne. Vi har også helt åpen WiFi. Det hadde ikke gått med stadig utskifting av passord, den unge generasjonen forventer at det skal fungere med en gang, sier Mithassel.
Det er noen utfordringer knyttet til den automatiske utlånsregistreringen som gjør at den, i alle fall foreløpig, ikke brukes aktivt. Blant annet vil den ha vanskeligheter med å registrere hvem som har lånt hvilke bøker, dersom for eksempel to av ungdommene går ut samtidig.
– Hadde vi hatt en korridor, kunne vi ha fått hundre prosent treff. Men i dag bruke vi en terminal i tillegg, forteller Mithassel.
Terminalen, eller utlånsstasjonen, utnytter kortholdsegenskapene til RFID-brikkene. Da er det bare centimeterrekkevidde. Dette er ifølge Vevle nødvendig for å skille mellom bøkene.
– Da oppfører boka seg som i et vanlig bibliotek, eller på samme måte som ved betaling i en klesbutikk, sier han.
Ungdomsfirma
Det som nok likevel er det mest oppsiktsvekkende ved systemet ved Biblo Tøyen, er at biblioteksystemet som benyttes, er utviklet av firmaet RadonByte (tidligere Modules Solutions), som består av Jonatan Norbye, Andreas Amundsen, Erling Skaarseth Rørvik, Tor Berre og Thomas Lund Mathisen. Alle fem er 17 til 18 år gamle.
Ifølge Mithassel utviklet ungdommene systemet på bare tre måneder, noe han kaller for en bragd.
Til digi.no forteller Norbye og Amundsen at de fikk oppdraget gjennom Lær Kidsa Koding og prosjektleder Tjerand Silde, som nylig skrev en kommentar om digital kompetanse i norsk skole på digi.no.
Systemet de har utviklet er en webbasert løsning basert på teknologier som PHP, MySQL, Clockwork SMS og webstandarder.
Det tilbyr funksjonalitet. Blant annet støtter det skanningen av bøker og lånebrikker, søk og oversikt over bøkene – inkludert hylleplassering og utlån, SMS-tjeneste for varsling av lånere, brukerrangering av bøkene, administrasjonspanel for statistikk og endring av informasjon, livefeed over hvem sist har rangert bøker, samt programmeringsgrensesnitt for varetelling, inkludert kommunikasjon med RFID-skannerne.
Gruppen som står bak RadonByte driver ifølge Norbye og Amundsen med både webutvikling og apputvikling til Android og iOS. Norbye forteller at han har drevet med web- og Java-utvikling de fire siste årene, og Android-utvikling det siste året. Amundsen har også drevet med Swift- og Python-utvikling. Begge har planer om å utdanne seg videre innen programmering, helst ved NTNU.
Stort potensial
På spørsmål om løsningene som er tatt i bruk ved Biblo Tøyen også kan være aktuelle for andre biblioteker, er ikke Mithassel avvisende, men peker på at det ved for eksempel hovedbiblioteket til Deichmanske er større kompleksitet og hundre ganger så stor samling, som kan bety store ukjente utfordringer.
Men ifølge Vevle er det ingen prismessig forskjell på den nye og den gamle RFID-løsningen. Men man kan ikke bruke den samme antennen, og hver brikke med antenne koster rundt en krone stykket.
Vevle forteller at løsningen fungerer med de fleste bøker. Den eneste boken ved Biblo Tøyen som har skapt problemer, er Guinness' rekordbok, fordi den har metallfolie. Dessuten er det en fordel med trebokhyller.
Ifølge Vevle brukes samme løsningen allerede i forbindelse med blant annet paller og kasser i dagligvarehandelen, samt av Moods of Norway som bruker den for å telle millioner av klesplagg i året. Han mener at den også vil være gjennomførbar hos bokhandlere, men vil være mye mer utfordrende i forbindelse med matvarer, blant annet på grunn av prisen per brikke.
