W3C (World Wide Web Consortium) kunngjorde i går at Emotion Markup Language (EmotionML) 1.0 nå er en offisiell W3C-anbefaling, det vil si standard.
Bakgrunnen for det nye, XML-baserte språket, er at mens weben er i ferd med å bli enda mer allestedsnærværende, interaktiv og sammensatt, har teknologien et økende behov for å kunne håndtere menneskelige faktorer, inkludert følelser.
– Menneskelige følelser anerkjennes i økende grad som en avgjørelse faktor i interaktive menneske-maskin-systemer. Spesielt sluttbrukere som er ikke-eksperter har reaksjoner på komplekse, intelligente systemer som ligner på sosiale samhandlinger, og som involverer følelser som frustrasjon, utålmodighet eller hjelpeløshet dersom noe går galt, skriver forfatterne av spesifikasjonen i en innledende forklaring.


– Videre blir teknologi i økende grad brukt til å observere menneske-til-menneske-interaksjoner, slik som registrering av kundefrustrasjon i callsenter-applikasjoner. For å kunne behandle denne typen tilstander i teknologiske systemer, kreves det en egnet representasjon, som bør gjøre konseptene og beskrivelsene utviklet innen atferdsvitenskap tilgjengelig for bruk i teknologisk kontekst.
Emotion Incubator Group, som har utarbeidet spesifikasjonen, har laget en liste med 39 ulike bruksområder.
Noen konkrete eksempler på eksisterende teknologier som vil kunne ta i bruk EmotionML, inkluderer karakterdesign- og kontroll i spill eller virtuelle verdener, sosiale roboter, talesyntese-systemer, systemer mer emosjonell gjenkjenning, markering av følelser i undertekster for hørselshemmede, opplæringsprogrammer for personer med funksjonshemminger – for eksempel autisme eller Asperger syndrom, samt systemer for måling av kundetilfredshet.
Det er ikke noen av nettleserleverandørene som har forfattet EmotionML-spesifikasjonen. Forfatterne kommer i stedet fra virksomheter som Deutsche Telekom, Deutsche Forschungszentrum für Künstliche Intelligenz, Nuance Communication, Telecom ParisTech og Telecom ParisTech.