Googles formålsparagraf, «to organize the world’s information and make it universally accessible and useful», er svært ambisiøs og omfattende. Likevel er den i ferd med å bli for liten. Larry Page, toppsjef og medgründer i selskapet, ønsker å utforske enda mer ambisiøse prosjekter. Derfor overlot han nylig mye av ansvaret for dagens virksomhet i Google til Sundar Pichai.
I et langt intervju med Financial Times utdyper Page disse planene, samtidig som han framstår som like idealistisk og altruistisk som da selskapet vær ungt og umodent.
– Vi kan trolig løse en rekke av problemene vi har som mennesker. Det primære målet vårt er det samfunnsmessige. Vi har alltid forsøkt å fortelle dette med Google. Jeg synes ikke vi har lykkes så godt med det som vi hadde ønsket, sier han til Financial Times.
Målet til Page framover, er ifølge Financial Times å bruke pengene som strømmer inn fra annonsevirksomheten til å investere i framtidsrettede næringer, inkludert bioteknologi og robotikk. Dette er dog Google godt i gang med, gjennom investeringer, oppkjøp og egne etableringer i virksomhet som ligger langt unna selskapets kjerneområder. Ved utgangen av forrige kvartal inneholdt Googles pengesekk mer enn 62 milliarder dollar, hvorav minst 20 milliarder er satt av til oppkjøp av ikke-amerikanske selskaper. Ifølge Dividend.com har Google det siste tiåret brukt omtrent 27 milliarder på oppkjøp.
– Vi er i et litt ukjent terreng, som vi forsøker å finne ut av: Hvordan bruker vi alle disse ressursene ... og får en mye mer positiv innvirkning på verden?, sier Page, som antyder at noen av investeringene vil være svært langsiktige – kanskje så mye som hundre år.
– Noen er nødt til å gjøre det, sier Page, som bemerker at de fleste av investeringene som for tiden gjøres i Silicon Valley, framstår som kortsiktige.
– Du kan lage et internettselskap med ti personer, og det kan ha milliarder av brukere. Det krever ikke mye kapital, og det kaster mye penger av seg – virkelig mye penger – så det er naturlig for alle å fokusere på dette, sier Page. Men det betyr at det er få igjen til å investere i gjennombruddsteknologier som har potensial til å endre hvordan vi lever. Ifølge Page skyldes ikke dette ikke mangel på penger eller uoverstigelige, tekniske hindringer, men utilstrekkelige ambisjoner og at ikke mange nok, spesielt myndighetene, tenker tilstrekkelig ekspansivt.
I intervjuet uttaler Page seg også mange mennesker frykt for ny teknologi, ikke minst teknologi som kan føre til at jobbene deres forsvinner.
– Jeg tror at folk ser de radikale endringene, men de forstår ikke helt det positive. De ser ikke på det som noe som er livsforvandlende, sier Page. En viktig konsekvens av at arbeidsplasser erstattes av roboter og andre maskiner, er ifølge Page prisene på det man trenger for å leve et komfortabelt liv, blir mye lavere.
Problemet for Page vil også i framtiden være at han ikke rekker å følge opp alt det Google ønsker å utforske. En tilnærming som selskapet i økende grad har begynt å forfølge, er å etablere mer eller mindre frittstående virksomheter, som eies av Google, men som styres av relativt uavhengige ledere. Smarthjem-selskapet Nest, bioteknologiselskapet Calico og til dels også Google X, er eksempler på dette.
