– Det finnes ikke en eneste TV-seer igjen under 20 år, sier Jan Grønbech, sjef i Google Norge.
Han liker å sette ting på spissen, og han liker å ta fremtiden på forskudd. Forrige gang vi snakket skikkelig med ham var i 2012. Men mye har skjedd siden den gang.
Kontoret han leder har vokst til 35 ansatte, og de har gått fra å være et rent salgskontor til å også være rådgivere. De flyttet nylig inn i ett stykke sprekt lokale på Aker brygge, hvor de har mer en nok plass til overs. «Rom til å vokse», som han kaller det.
Selv bruker Grønbech stadig mer tid, blant annet i Google-lavvoene, sammen med bedrifter, politikere, fagforeninger og andre som vil vite hvordan de skal takle morgendagens utfordringer.
De har fått 93 ulike produkter å forholde seg til, fra Google Docs til Android. – Om fem år er tallet 200, tror Grønbech.
Suksessen til Google vil tilsynelatende ingen ende ta, men det betyr ikke at de har vært uten skjær i sjøen. I høst fikk skatteordningen deres en omgang i media (les mer nederst i artikkelen), og Google+ ble aldri den giganten mange hadde tenkt.
I 2012 utpekte Grønbech Google+, sammen med mobil, som selskapets aller viktigste satsinger inn i fremtiden. Han karakteriserte det sosiale nettverket som det «hurtigst voksende fenomenet i internetts historie».
Først litt historie: I 2011 kunne nettstedet Wired avsløre Googles planer om å lansere sitt eget sosiale netverk. Søkegiganten hadde ikke råd til å bli forbikjørt i en utvikling som tilsa at internett ble stadig mer sosialt.
Som Facebook, sentrerte også Google nettverket sitt rundt en nyhetsstrøm, men med fokus på gruppering av venner i ulike «circles». Man kunne enkelt kommunisere med, og skille mellom, fotballvennene sine, svigerfamilien og barndomsvenner.
Satsingen traff internett med brask og bram. I løpet av det samme året nådde de en brukermasse på 90 millioner.
Men mange følte seg tvunget over på nettverket. Brukere av andre Google-tjenester, som Youtube, måtte opprette en Google+-konto for å bruke tjenestene som før.
Innholdsleverandører som vil bygge Google-rank, og dermed få best mulig synlighet på Google (de aller, aller fleste, journ. anm), har også sett seg nødt til å dele innhold på Google+, til tross for at de har få følgere der. Dette har flere årsaker:
For det første genererer du en lenke inn til innholdet ditt fra et sted Google stoler på. For det andre vektes en «+1» – Googles versjon av «likes» – mer enn noe annet i rangeringen. For det tredje er det en sikker måte å fortelle Google at innholdet finnes og kan indekseres med en gang.
I 2013 hadde brukertallene økt betraktelig, og selskapet kunne melde om 300 millioner aktive brukere i nyhetsstrømmen. Men i løpet av mars måned brukte disse i gjennomsnitt kun sju minutter i strømmen, mot Facebooks 7 timer og 30 minutter.
Hårreisende tall – i hvert fall om målet var å ta Facebooks posisjon. Noe Google selv hevder at det ikke var.
Formålet skal snarere ha vært å samle informasjon på tvers av tjenester, eller som Grønbech sa det i 2012: «Hvis Google+ gjør det enklere for brukerne å finne relevant info, lykkes vi».
Men brukermassen skulle ta seg opp, uansett hva målet var. Og på dette punktet har ikke selskapet gitt lyd fra seg siden nettopp våren 2013.
– Google+ nådde kanskje ikke de ekstremt ambisiøse målene vi hadde for tre år siden. Jeg tror vi kan være ærlige og si at det å bli et stort nytt sosialt nettverk kanskje ikke var riktig for oss. Når det er sagt: Google+ lever i beste velgående, men det er i ferd med å innta en annen form.
Dette kan nok komme som en overraskelse på mange, som trodde at Google var i ferd med å gi opp satsingen. For det første gjorde de det slik at Youtube-brukere ikke lenger trengte en konto på Google+ for å kommentere video. For det andre valgte de å skille ut to av diamantene i Google+ til egne tjenester.
Disse var Photos og Hangouts. Photos er en bildearkiveringstjeneste, som etter utskillelsen har nådd en brukermasse på 100 millioner månedlige brukere.
Det andre er Hangouts, en videokonferanse-tjeneste. Denne er nå en del av en større tjeneste med samme navn, som blant annet omfatter en chat og meldings-tjeneste på Android.
– Nå skal vi heller rendyrke de områdene Google+ var god på. Det blir et sted der du kan dele hobbyene dine med de som er interessert i det samme som deg.
Dersom du logger inn på Google+ vil du se at tjenesten har fått et ansiktsløft. I menyen til venstre ser man at «Collections» og «Communities» troner på toppen. Under communities-fanen får man opp en liste med interesser, som grafisk design og 3D-printing.
– For eksempel er jeg et «petrolhead» – jeg er interessert i motorsykkel. Men å dele bilder av motorsykler med vennene mine på Facebook ville vært meningsløst. 99 prosent av de gir blaffen i temaet. På Google+ har jeg derimot 10.000 MC-venner, selv om jeg ikke kjenner noen av dem.
Collections er en satsing som ble implementert i tjenesten i vår. Konseptet ligner på Pinterest, og består av brukergenererte samlinger. En forskjell fra Pinterest er at man i tillegg til bilder kan laste opp og dele innhold som dokumenter og video.
Er det noe Google kan, er det algoritmer. I forside-feeden og under de nevnte fanene får du opp samlinger og interesser Google tror du vil være interessert i. I vårt tilfelle traff de relativt bra.
Om Grønbech traff i sine spådommer om at Google+ ville bli et av selskapets viktigste produkter, er vanskelig å si, da man ikke vet hva det har bidratt til internt i Google.
Vi vet at deler av Google+ har vokst seg store etter at de ble tatt ut av tjenesten. Den universelle innloggingen – Google Account – er også basert på Google+, og har utvilsomt bidratt til å knytte sammen selskapets tjenester.
Bilde: SkjermdumpMen i sin andre spådom, at mobil ville bli uhyre viktig, er det ingen grunn til å tvile på Grønbech: Android er i dag det desidert største operativsystemet på alle plattformer, ifølge Gartner. Nesten like stort som alle andre til sammen. Det inkluderer iOS, OS X, Windows og Linux.
– Det aller viktigste nå er mobil. Og det er flere grunner til det. Den ene er at over 50 prosent av alle søk i Norge kommer fra mobiltelefon. Det har gått utrolig fort. For bare fire år siden var andelen marginal.
– Tidligere søkte man på jobben og når man kom hjem. Nå søker man på trikken og på bussen, når man går og når man står.
Hver person surfer og søker oftere og på flere tidspunkt i døgnet. De fleste har nok fått med seg mobilenes fremvekst. Mobile first – at man lager produkter med utgangspunkt i at de fungerer godt på mobiltelefoner – har gått fra å være en trend-frase i utviklermiljøene til å bli en etablert nødvendighet.
– Det er alt for få som har gode mobile nettsider. Jeg vil anta at det fremdeles er under 20 prosent. Søket starter på mobilen og ender på PC-en. Hvis man ikke er til stede hele tiden, mister man muligheten til å close salget.
– De vil være mobilbrukere alle sammen
Den andre grunnen til at mobilbruk er den viktigste IT-trenden i dag, er antallet nye internettbrukere som vil velge nettopp denne plattformen, påpeker han.
– De neste 2-3 milliardene mennesker som kommer på nett, vil ikke komme via PC eller Ipad. De vil være mobilbrukere alle sammen. Og det er helt fantastisk. Det største hinderet for å utjevne problemene med fattigdom rundt om i verden, er tilgang til informasjon.
– Online video, ikke bare Youtube, har blitt enormt. Tallene fra Forbruker og Media viser at 34 prosent av alle i målgruppen 13 til 34 år ser på Youtube hver dag.
På fire år har antall TV-seere i den samme målgruppen gått ned med 25 prosent.
– Hadde vi satt alderen fra 13 til 20 år tror jeg absolutt alle hadde vært borte, påpeker han.
– På min yngste datters skole spurte jeg 16-åringene om hva som var siste gang de så på TV. De kom etter litt tenking frem til at det var da de sluttet å se på Disney Channel i 2011.
Norske Youtube-stjerner, som PelleK og SaraBeautyCorner, har begge over én million abonnenter på sine kanaler, og får jevnlig over én million visninger på hver av videoene sine. Enkelte ganger opp mot 10 millioner – uoppnåelige tall for norske TV-kanaler.
Nettgiganten Ericsson, som nylig ga ut rapporten 10 hot consumer trends in 2016, støtter opp under tanken. De peker på at en helt ny generasjon av såkalte streaming natives er i ferd med å gjøre strømming over nettet til den foretrukne kanalen for videoinnhold.
Tidligere i år havnet Google Norge i medias søkelys på grunn av selskapets skattestrategi, kalt «The Double Irish Dutch Sandwich». De deler metoden med en rekke andre internasjonale selskaper, som Apple, IBM og Facebook.
Dette går ut på at reklameinntektene fra Norge føres direkte inn i Googles irske selskap. Deretter drar pengene på en reise innom Nederland, tilbake til Irland og så til Bermuda, og ender til slutt opp som nærmest skattefrie inntekter.
– For det første er inntektene våre bare spekulasjoner. Men når det er sagt: Vi følger selvsagt lover og regler til punkt og prikke i alle landene vi er i. Skulle disse bli forandret, vil vi også endre måten vi opererer på.
– Akkurat nå åpner dette for at man slipper å fakturere i hvert eneste land man er i, men at man kan fakturere fra ett sted innenfor EU. Det er sånn reglene er. Vår styreformann Eric Schmidt beskriver vår holdning til dette i Financial Times (betalingsmur).
– Så da gjør dere det sånn?
– Ja, da gjør vi det. Men forandres de reglene, forandrer vi måten vi jobber på også. Så enkelt er det. Det må man bare være pragmatiske på. Men vi støtter og applauderer det arbeidet OECD gjør på det området. Det er klart.
I en e-post til digi.no utdyper han:
– Jeg skjønner ikke hva du antyder her. Vi følger reglene 100 %. Dette er ikke et valg, men en plikt vi deler med andre internasjonale selskap også, for så vidt.
OECD og Irland utarbeidet og satte i kraft et lovverk som forhindrer metoden, men selskaper som allerede benytter seg av den, har frem til 2020 på seg til å finne nye løsninger.
PS: Selv om de har mye plass til overs, og rekruttering av norske utviklere går gjennom avdelingen, sier de ingenting om å starte et nytt utviklingskontor. Men det er selvsagt lov å håpe.
