Ved siden av vedlikehold er det teknologi, og spesielt informasjonsteknologi, som får størst oppmerksomhet i en fagrappport til Samferdselsdepartementet.
Rapporten "Utfordringer for framtidens transportsystem" er snekret i et samarbeid mellom transportetatene Statens vegvesen, Kystverket, Jernbaneverket og Avinor. Den ble overlevert statsråden onsdag og danner grunnlaget for neste Nasjonal transportplan, for perioden 2018 - 2027.
– Bedre og raskere teknologi gjør at sjåfører og reisende kan få bedre tilgang til informasjon. Dermed kan vi bidra til at folk velger bedre reisemønster og transportformer. God bruk av teknologi kan også styrke trafikksikkerhetsarbeidet betydelig, ved at man får bedre oversikt over trafikkbildet og flere støttesystemer til sjåfører og myke trafikanter, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp).
– Satsingen på intelligente transportsystemer ligger derfor høyt på prioriteringslisten til regjeringen, sier statsråden.
Les også: Felles trafikkdata fra fly, tog, bil og skip skal gi mer effektiv transport
Moden tekno
Budskapet er at IKT er i ferd med å bli moden nok til å kunne gi reelle gevinster for transportsektoren.
– Intelligente transportsystemer (ITS) gir mer effektiv transport. Hastighet og kapasitet i IKT-systemer utvikles raskt og gjør det enklere å behandle og overføre store informasjonsmengder. Flere tjenester digitaliseres, nye applikasjoner utvikles og sensorer bygges inn i stadig flere produkter. Dette gir blant annet bedre sanntidsinformasjon og større muligheter for trafikkovervåking og -styring, noe som kan bidra til bedre trafikkflyt, heter det i rapporten.
Her er den komplette fremstillingen.
Les også: Flere skal lokkes til å reise kollektivt, men det skal bli dyrere i rushtiden
Trafikkstyring
Strategien i rapporten ser ut til å være å informere de folkevalgte om hvor langt teknologiene innen ITS faktisk er kommet.
Den peker på at det internasjonalt satses på systemer som gjør at transportmiddel, infrastruktur, fører og baksystem kan utveksle informasjon seg imellom. Dermed kan trafikken på veiene omdirigeres gjennom variable skilt, slik at kapasiteten kan utnyttes bedre.
Det kan tilbys reiseplanleggere for multimodale godsreiser med styring av rutevalg, lasting og parkering av lastebiler. Tilgang til informasjon fra infrastrukturen vil gi bedre støttesystemer for transportmiddelet. Det vil åpne for førerstøttesystemer, automatisert trafikkstyring og selvkjørende kjøretøy. Dette vil også kunne gi økt sikkerhet og mer effektivt kjøremønster.
Les også: Bilen får egne webstandarder
Elektroniske spor
Transportekspertene mener at det nå er mulig å håndtere big data effektivt. For eksempel blir det mer aktuelt å velge transportmiddel etter sanntidsinformasjon om ledig setekapasitet og punktlighet, eller finne alternative rutevalg eller omstigningsmuligheter ut fra kartløsninger.
– Elektroniske spor kan gi informasjon om reisevaner, som igjen kan brukes i publikumstjenester eller planlegging av infrastruktur. Posisjonskontroll via satellitter vil være viktig for hvordan selvstyrte transportmidler kan utvikle seg videre. Men det er behov for bakkebaserte støttesystemer for bedre nøyaktighet og robusthet.
Her skal skal alle nye biler i EU/EØS-området fra i år ha satellittnavigasjon for posisjonering, slik at automatisk nødanrop kan utløses ved ulykker (eCall).
Digital fartsskriver i busser og tunge kjøretøy vil også kunne ta i bruk satellitteknologi for å få en mer nøyaktig posisjonering av kjøretøyet. Satellittnavigasjon er brukt i stor utstrekning i dag, og med oppbyggingen av det sivile europeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo forventes det at det stadig vil komme nye tjenester, som applikasjoner for trafikantbetaling, bompenger og forsikringspris basert på distanse eller type kjøretøy.
Les også: Tryggere bompenger med ny algoritme
Vedlikehold
Tidfesting ved bruk av GPS kan gi en mer effektiv trafikkavvikling på lufthavnene. Teknologien kan også benyttes til blant annet sporing, varsling, automatisk dataoppsamling og posisjonsregistrering. Det kan gi bedre drift, vedlikehold og kontroll av infrastrukturen.
Navigasjonssatellitter vil også få betydning for maskiner til bygging, drift og vedlikehold, som brøyting og salting. Teknologien kan også brukes til overvåking og varsling av infrastruktur, trafikk og sideterreng i forbindelse med håndtering av skred og flom.
Skipstrafikk
– For sjøtransporten vil informasjon om marin sikkerhet og transport, vannkvalitet, værvarsling og miljø i polare områder være viktig, skriver fagetatene.
Videreutvikling av elektroniske støttesystemer for navigatører vil bidra til økt sikkerhet og effektivitet. Bedre informasjonsflyt mellom skip og land, utvidede tjenestetilbud fra sjøtrafikksentraler, trafikkinformasjon og integrasjon av systemer for maritim sikkerhetsinformasjon, er sentrale stikkord.
Utviklingen av selvkjørende og førerløse kjøretøy har gått raskere enn ventet, og rapporten kommer med klare signaler om at de vil være å se på norske veier om ikke lang tid.
– I første omgang vil trolig førerløse biler være mest aktuelt i egne felt i såkalte E-lanes i bysentra. «Biltog» av førerløse biler som kjører svært tett, hvor bare den første bilen har fører/kontrollør, kan spare energi og kapasitet, heter det i rapporten.
Også driftsoppgaver på terminaler kan automatiseres om det åpnes for autonome kjøretøy. Snørydding på lukkede systemer som lufthavner er et eksempel på en oppgave som i nær framtid kan gjøres med førerløse systemer.
Les også:
