Direktoratet for forvaltning og IKT(Difi) må få mer makt, mer penger og flere folk for å gjøre en bedre jobb.
Det er anbefalingene fra Difi-direktør Ingelin Killengreen til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD)
Bakgrunnen er den pågående evalueringen av direktoratet for å finne ut om oppgavene kan løses bedre.
Dårlig strateg
En rapport fra Agenda Kaupang mener at Difi har for liten reell innflytelse på de store oppgavene, sysler for mye med operative ting og ikke er den rådgiveren og strategen som et slikt direktorat burde være.
Nå har Killengreen gransket rapporten og levert sine forslag til moderdepartementet. Hovedbudskapet er at Difi trenger mer innflytelse og mer ressurser.
Det kan skje med dagens Difi eller en oppdeling i flere direktorater, med blant annet et eget IT-direktorat.
Sterkere
En kjapp skolering: Difis oppgave er å bidra til å utvikle offentlig sektor.
Det handler om hvordan forvaltningen er organisert, styrt og ledet. Det handler om digitalisering for bedre organisering, arbeidsprosesser og tjenesteutvikling. I tillegg jobber Difi for at staten skal bli bedre på offentlige anskaffelser for å tenke nytt og spare offentlig sektor for ressurser.
Kaupangrapporten konkluderer med at Difi må bli sterkere for å løse disse oppgavene bedre.
Oppskriften er at direktoratet kan konsentrere seg om færre oppgaver, får sterkere virkemidler og blir mer nyttig og relevant for resten av offentlig sektor.
Makt bak ordene
Difi-sjefen er enig i mye av dette.
Et sentralt begrep er relevans: I dag er det frivillig å følge råd fra dette direktoratet. Og det er opp til hver etat å avgjøre om Difi skal trekkes med i arbeidet. Det har ført til at Difis oppgaver ikke er så godt kjent blant topplederne i staten. Derfor står også både digitalisering og anskaffelser lavt på dagsorden i flere departementer og direktorater, slik Killengreen fremstiller det i sitt brev til KMD.
Hvis Difi skal få til noe, må direktoratet være DEN viktige samarbeidspartneren på strategi for resten av forvaltningen.
Og det holder ikke å komme med kvalifiserte meninger, men direktoratet må kunne sett makt bak ordene.
Mens departementene er vant til å jobbe i sine siloer, er den offisielle strategien å jobbe på tvers av disse fagområdene. Her må Difi få klar beskjed om hvilke områder som skal samordnes, mandat til å gjennomføre dette og helst myndighet til å løse konflikter som oppstår i slike prosesser.
- Dersom vi ønsker sterkere gjennomføringskraft – hvor Difi skal ha en pådriverrolle for endring – må også virkemidler for hvordan uenighet skal løses bli tydeligere, skriver Killengreen til KMD.
Annen moro som Difi er med på: Europa blir ett digitalt rike
- Må få konsekvenser
I dag er Difi satt på sidelinjen i de store omstillingsprosessene som Politireformen, Kommunereformen og de store IT-programmene, som hos NAV. Dermed finnes det ingen samlende enhet som samler erfaring og kan sørge for gjenbruk av gode ideer - og skroting av de dårlige.
Løsningen er at Difi deltar som rådgiver og for å innhente kunnskap om hva som virker/ikke virker i offentlig sektor. Og her må direktoratet ha sanksjonsmuligheter hvis andre deler av statsapparatet ikke vil bli dyttet i riktig retning.
- For å lykkes med samordning og koordinering er vi avhengige av at forvaltningen lojalt følger opp sentrale beslutninger som fattes, og at det får konsekvenser hvis dette ikke skjer, skriver Difi-sjefen.
Så du denne? Difi med dagbøter til E-boks
Ett eller fler
Killengreen ber departementet vurdere to alternativer i den fremtidige organiseringen av Difi:
Ett direktorat som i dag eller oppdeling i to eller flere nye.
Et eget IT-direktorat kan gi digitaliseringen i offentlig sektor et realt løft, men Difi-sjefen mener at det kan bli vanskelig å sette grensen mellom oppgavene:
Et eget forvaltningsdirektorat kan fungere, men et sentralt område som offentlige anskaffelser hører like mye hjemme begge steder.
Nå er det opp til KMD og moderniseringsminister Jan Tore Sanner å avgjøre fremtiden til Difi.
Les også:
Hvem eier dataene i tingenes internett?
