I går startet for alvor en rettssak i EU-domstolen som kan få stor betydning for utvekslingen av persondata mellom Europa på den ene siden og USA på den andre.
Svært mange av tjenestene europeere bruker på internett, er amerikanske. Ofte innebærer bruken registrering og oppbevaring av persondata. Siden 2000 har personvernet knyttet til denne lagringen vært underlagt det som kalles for Safe Harbor-avtalen mellom EU og USA, som forutsetter at amerikanske selskaper selv garanterer at persondataene til europeiske borgere overføres og lagres i henhold til europeiske datavernbestemmelser. Dette innebærer blant annet at brukerne får tilstrekkelig beskjed om datainnsamlingen, og at det er åpenhet om hvordan dataene kan aksesseres og av hvem.
Snowden
Denne ordningen har ikke vært veldig omstridt i årene som fulgte, men så kom Edward Snowden med sine avsløringer om PRISM og andre overvåkningsprogrammer, som skal ha gitt amerikanske myndigheter tilgang til masseovervåkning av blant annet europeiske persondata, lagret på serverne til amerikanske selskaper.
Saken som EU-domstolen nå skal behandle, er egentlig et resultat av en forespørsel den østerrikske jus-studenten Max Schrems sendte til Facebook i 2012, hvor han ba selskapet utlevere alt materialet det hadde om ham. Det dreide seg om intet mindre enn 1222 sider med opplysninger, blant annet opplysninger han selv hadde slettet.
Sjokkert: Ba Facebook utlevere alt de visste om ham
Facebook har sitt sentrale, europeiske datasenter i Irland. Schrems klagde derfor Facebooks inn for datatilsynet i Irland, Irish Data Protection Commissioner (DPC), som skal ha nektet å etterforske saken. Schrems godtok ikke denne avgjørelsen og utfordret den i det irske rettssystemet, noe til slutt endte med at irsk høyesterett i fjor overlot til EU-domstolen å avgjøre om Safe Harbor-avtalen er effektiv. Schrems omtaler sin side av saken på dette nettstedet.
Ifølge Wall Street Journal handler saken til syvende og sist om det svært forskjellige synet USA og EU har på personvern som en rettighet. I Europa regnes dette som en fundamental rettighet på linje med ytringsfriheten. I USA blir personvern i stor grad regulert som et spørsmål om forbrukerrettigheter.
– Masseovervåkning er åpenbart uforenlig med den grunnleggende retten til person- og datavern, sa Noel Travers, advokaten til Schrems, under høringen i går. Flere EU-land, i alle fall Belgia, Polen og Østerrike, støtter Schrems i denne saken.
– Safe Harbor er faktisk ikke til for dataene til EU-borgerne, men er i beste fall en trygg havn for datapirater, sa Gerhard Kunnert til domstolen. Han er ifølge Wall Street Journal en advokat som representerer østerrikske myndigheter.
Dommeren
Hoveddommeren i saken, Thomas von Danwitz, har markert seg også tidligere i personvernspørsmål. Han var nemlig hoveddommer også da EU-domstolen erklærte datalagringsdirektivet for ugyldig i fjor.
Bakgrunn: EU-domstolen: DLD er ugyldig
Potensielle konsekvenser
Motpartene til Schrems i denne saken er bekymret over hva som vil skje dersom Safe Harbor-avtalen oppheves. Utveksling av personopplysninger mellom Europa og USA handler ikke bare om sosiale medier og privat e-post. Det kan like gjerne være bedrifters lønnsinformasjon eller kontaktregister som er lagret på motsatt side av Atlanterhavet. For mange amerikanske selskaper, for eksempel Twitter, kan en annullering av avtalen kreve at amerikansk infrastruktur og forretningsdrift må dupliseres på europeisk side.
– Dersom Safe Harbor virkelig blir kompromittert, skaper dette et alvorlig, juridisk vakuum, sier Eduardo Ustaran, en personvernadvokat med flere amerikanske teknologiselskaper som klienter, til Wall Street Journal.
– Det vil ikke være forstyrrende bare for hvordan dataene flyter, men også for handelsrelasjonene mellom Europa og USA, sier han.
EU-domstolens generaladvokat skal den 24. juni komme med en ikke bindende betenkning i saken. Den endelig dommen kan ventes i oktober.
