NHO-foreningen Abelia kritiserer regjeringen for holdningen om at etterslepet på IT-kompetansen ikke er en politisk sak.
En analyse som regjeringen selv har bestilt, antyder en mangel på 10.000 hoder i 2030. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaken mener det kan løses blant annet ved at nedgangen i oljesektoren gir ledige IT-ressurser til resten av arbeidslivet.
Store hull
Her mener Abelia at det er store hull i argumentasjonen: Oljeindustrien har vokst nettopp som følge av politisk vilje.
– Historien om Norge og oljen er et kompetanseeventyr, i stor grad fordi alle parter rettet seg inn mot de oppgavene man visste ville komme - både det politiske miljøet og utdannings- og forskningsmiljøer. Mange av løsningene vårt samfunn nå møter - omstilling, klima, helse - ligger i bruk av ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Det er denne erkjennelsen statsråden ble utfordret på i Stortinget, mener Abelia-direktør Håkon Haugli.
Hans organisasjon har forsynt stortingspolitiker Marianne Aasen (Ap) med informasjon og argumenter og er i realiteten arkitekten bak hennes interpellasjon i februar.
Her ville hun vite hvordan vil regjeringen vil jobbe strategisk med å redusere den varslede mangelen på IT-hoder.
Les også: Derfor trenger han enda flere IT-folk
Krever politiske grep
Statsrådens respons i Stortinget tirsdag var i hovedsak at utdanningsstedene og arbeidslivet sammen må sørge for at utdanningsløpene matcher behovet.
– Utdanningsinstitusjonene har åpenbart et stort og selvstendig ansvar, men den varslede krisen i tilgang på IKT-kompetanse krever også politiske grep. Mye står på spill: produktivitet og omstillingsevne i næringslivet, men også Norges muligheter til å ta i bruk ny teknologi i offentlig sektor og møte voksende behov på områder som helse og omsorg, sier Haugli i en kommentar til digi.no.
Her skjer det mye: De teknologiske utfordringene for tingenes internett
Tilfeldigheter
Røe Isaksen er tydelig på at han ikke skal instruere utdanningsstedene.
– Verken vi i næringslivet eller universitetene har bedt om at de blir "instruert". Derimot har vi etterlyst bevilgninger til å opprette flere studieplasser innen IKT. Det kan ikke være slik at ressursene styres tilfeldig eller at institusjonene har incentiver til å utdanne flest av dem det er billigst å utdanne, mener Abelia-sjefen.
IKT = vekst
Regjeringsmedlemmer har ofte repetert argumenter fra EU-kommisjonen om at IKT bidrar til opp mot halvparten av produktivitetsveksten. Derfor er Haugli overrasket over at kunnskapsministeren ikke føger opp med en strategi i samme retning.
– Hvis myndighetene er bekymret for produktivitetsveksten i Norge, er det overraskende at de ikke tar grunnleggende grep og bruker sine styringsverktøy som finansiering, struktur, tildelingsbrev og offentlige innkjøp for å bidra til en sunn utvikling av IKT-kompetanse, sier Haugli til digi.no.
Produktivitetskommisjonen argumenterer i samme retning som næringslivet. Nå satser Haugli på at det videre arbeidet vil føre til en annen politisk kurs.
