.jpg)
Norske eksperter deltar i et europeisk prosjekt som skal gjøre det mulig å bruke datakraft fra ulike nettskyer med forskjellige teknologier samtidig.
En forenklet fremstilling er at Paasage-prosjektet prøver å smadre skyleverandørenes ønske om låse kundene inne på sine tjenester.
Og halvveis i løpet ser man konturene av noe som fungerer.
Industrielt
Flere forhold skal prøves ut i industriell bruk.
Ett er hos Evry, som ønsker å utvikle løsninger som kan rulles ut til mange skyteknologier.
Et annet skal IT-leverandøren Lufthansa Systems AG være prøvekanin på:
Ved behov for mye regnekraft på kort varsel, skal selskapet på et øyeblikk kunne bruke nødvendige ressurser fra et utvalg skyleverandører innenfor forhåndsspesifiserte rammer, som kapasitet, pris og responstid.
Selskapet eies av det tyske flyselskapet Lufthansa, men er uavhengig IT-leverandør til drøyt 300 flyselskaper verden over.
– I Paasage-prosjektet ønsker vi å teste vår løsning for flyruter. Det blir stadig oftere behov for å justere eller sette dem opp på nytt på kort varsel. Da er målet å kunne få tilgang til nok datakraft til slike regneoperasjoner fra ulike skyleverandører med en angitt kvalitet og til fornuftig pris, sier dr. Dirk Muthig.
Han leder produksjons- og systemdesign hos Lufthansa Systems.
Leverandøren har ikke egen infrastruktur, men baserer seg på innleide ressurser.
Flyselskapene har tilhold over hele verden, og Lufthansa Systems ser for seg en automatisert tilgang til et utvalg av aktuelle skytjenester tilpasset hvert selskap, for eksempel hvis det settes krav til at data ikke skal ut av hjemlandet til et flyselskap.
Sømløst
For Evrys del handler det om å kunne integrere applikasjoner sømløst mot flere sky-teknologier.
– Vi ser på en løsning for helsetjenester. Hvis vi kan legge inn parametere som oppfyller krav til personvern og helselovgivning i hvert land, kan det gi mulighet for å lansere applikasjoner i lavkostland som er utviklet i høykostlandet Norge, beskriver teknologisjef Frode Finnes Larsen hos Evry Industries Norway.
Siden oppstarten av Paasage for to år siden, har samarbeid mellom en rekke forskningsvirksomheter, utdanningssteder og teknologiselskaper ført frem til starten på en teknologi som fungerer.
– Det er ikke snakk om at vi ender opp med en ferdig hyllevare, men et sett teknologier som andre kan bygge videre på, sier forskningssjef Arnor Solberg ved Sintef IKT.
Så langt har de testet bruk av regnekraft på tvers av skytjenestene til Evry og giganten Amazon.
– Og i kontrollerte omgivelser har vi fått det til å fungere, sier Solberg.
Les også: – Kutt ut nettskyen
Pris og responstid
Sintef er med på å utvikle et modelleringsspråk kalt Camel, som angir hvilke kvaliteter og krav en kunde må ha innfridd.
Den informasjonen hentes fra en database som hele tiden oppdateres etter hvert som forholdene endrer seg.
Fakta om Paasage
· EU-finansiert IT-prosjekt gjennom 7. rammeprogram som skal utvikle en plattform for å utnytte dataressurser på tvers av ulike nettskyteknologier.
· Budsjett på 9,4 millioner euro over fire år fra oktober 2012.
· Ledes av ERCIM, det europeiske forskningskonsortiet for matematikk og IT.
· Bidragsytere er blant andre Sintef, Universitetet i Oslo, Universitetet i Ulm (Tyskland), den greske forsknings- og teknologistiftelsen Forth, skyleverandørene Evry (NO) og Flexiant (UK) og teknologiselskapet Lufthansa Systems (Tyskland).
Her er det snakk om pris, responstid og tilgjengelige ressurser til for eksempel lagring eller tunge regneoperasjoner.
– Vi har også laget programvaren som håndterer endringer i kvalitet hos leverandør eller krav fra kunde. Da skal oppgavene flyttes til nye skyleverandører mens tjenesten er oppe og kjører, sier forskningssjefen.
Et eksempel er at en leverandør skrur opp prisen. Da skal en kunde enkelt og greit kunne si takk for seg og kjøre videre hos en konkurrent.
– Er alle skyleverandører like begeistret for en slik utvikling?
– Nei, noen av de store er ikke så velvillige. Det har gitt seg utslag blant annet i at det ikke har vært like lett å få tak i nødvendig informasjon om grunnleggende teknologi alle steder, svarer Arnor Solberg.
De mindre aktørene er derimot mer interessert i å kunne dele, siden de alene ikke har ressurser nok til de større oppgavene.
Les også: Microsoft med selvkritikk om nettskyen
Åpen kildekode
Midtveis i prosjektperioden begynner det å haste med å få teknologiselskapene til å fatte interesse.
– Vi trenger tunge aktører på banen for at det vi kommer opp med kan utvikles videre til kommersielle løsninger, sier teknologisjef Finnes Larsen hos Evry.
Et virkemiddel her er at teknologien som utvikles har åpen kildekode, slik at enhver fritt kan bidra med forbedringer og videreutvikling.
For at teknologien skal ha et liv etter prosjektperioden, må den nå en kritisk brukermasse eller vekke interesse hos større teknologiselskaper.
I praksis gjøres Paasage-plattformen tilgjengelig gjennom det europeiske åpen kildekode-samfunnet OW2 for at alle kan bidra.
De neste månedene vil det bli kjørt flere såkalte demonstratorer som skal avdekke hva som virker og hva som trenger mer bearbeiding.
En av de store utfordringene vil være en virtuell tungregnemaskin, der større operasjoner som trenger mer ressurser kan utvides til en annen skyleverandør underveis, mens brukeren oppfatter det som én samlet operasjon.
– Noe av poenget her er å redusere innlåsing til én skyleverandør. I et globalt perspektiv kan det bidra til å gjøre europeiske it-aktører sterkere i konkurransen med USA og Asia, mener Finnes Larsen.
