Norge har nå 1251 skoler med elever registrert på det aktuelle ungdomstrinnet, altså fra 8.-10. klasse.
Koding blir valgfag fra høsten. Over 30 kommuner kan bli med i prøveprosjektet og private skoler kan også delta, melder kunnskapsdepartementet i dag.
– Et viktig mål med å innføre koding som valgfag er å øke elevenes interesse for teknologi og realfag. Gjennom koding får elevene erfare at realfagene er kreative og spennende. Ikke minst er dette en kompetanse som er viktig i fremtiden, uttaler kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Han sier også:
– Gjennom å teste ut koding som valgfag på noen utvalgte pilotskoler, skaffer vi oss viktige erfaringer. Gjennom prosjektet får lærere som vil øke de teknologiske kunnskapene sine mulighet til å lære mer om programmering og koding.
Hvor mange skoler som kan få økonomisk tilskudd, altså hvor langt pengene strekker til, er mer uklart. Det er kommunene eller skoleeier som nå blir invitert til å søke om deltakelse i ordningen. Det foregår elektronisk med frist 1. mars 2016.
– Vi har ikke tallfestet et eksakt antall kommuner som kan få økonomisk tilskudd til programmering som valgfag. Kommuner som ønsker å være med i prosjektet, men som ikke blir plukket ut til å få økonomisk støtte, kan også få mulighet til å delta i dette forsøket, sier pressekontakt Peter Tryggestad i Utdanningsdirektoratet til digi.no.
Torgeir Waterhouse i IKT-Norge, som de siste tre årene har jobbet med det svært vellykkede grasrotinitiativet Lær Kidsa Koding er forsiktig optimst, men også skeptisk.
– Det er kjempebra at de går i gang med dette. Samtidig synes jeg det er uheldig at søknadene foregår på kommunenivå. Det utelukker de fremoverlente skolene, sier han.
– Norge i bakleksa
Flere skoler har for lengst satset på programmering, men da som del av andre fag, deriblant matematikk eller faget teknologi i praksis.
– Det er mange flinke lærere og en fin utvikling rundt omkring, men på det systematiske nivået ligger Norge håpløst i bakkant. Det er nå 15 andre land i Europa, som på et eller annet nivå har tatt programmering inn i læreplanene. Det har skjedd i perioden vi har drevet med Lær Kidsa Koding, sier Waterhouse.
– Absolutt, det er det en fare for. Det henger sammen med at man gjør dette som et eksperiment på ungdomstrinnet, men samtidig ikke tilbyr programmeringskompetanse på lærerutdanningsnivå. Det gir et etterslep som øker hvert år.
Prøveordningen gjør koding til et reelt alternativ til de øvrige 14 valgfagene som eksisterte fra før, der hver tredje elev velger «fysisk aktivitet og helse» – det soleklart mest populære valgfaget blant norske ungdomskolelever.
Senter for IKT i utdanningen har bistått i utviklingen av det nye valgfaget. Departementet opplyser at lærerne som blir med på prosjektet skal få tilbud om nettbasert opplæring, samt at det blir faglige samlinger for skolene som deltar.
– Vag læreplan
Waterhouse synes også at læreplanen er for vag. Se læreplan for valgfag programmering.
– Den sier veldig lite. Det betyr at man blir helt avhengig av den lokale kompetansen. Her kan Lær Kidsa Koding være behjelpelig med bistand hos de som trenger det, foreslår han.
I dagens kunngjøring er kunnskapsministeren så vidt innom hva valgfaget kan gi av utbytte til elevene som velger det nye faget.
– Elevene får lære hvordan datamaskiner og programmer fungerer, og de får opplæring i ulike programmeringsspråk og språkenes bruksområder. Eksempel på oppgaver kan være å programmere egenutviklede roboter og å lage enkle dataprogrammer eller animasjoner, forklarer Isaksen.
