Arild Haraldsen trekker opp en debatt om Innovasjon Norges Drømmeløft på digi.no 2. november 2016.
Les innlegget: – Det er markedet og ikke staten som skal plukke ut fremtidens vinnere
Han skriver at det er markedet og ikke staten som skal plukke fremtidens vinnere, og at Innovasjon Norges forslag om å fokusere på seks mulighetsområder for norske innovasjonssatsinger derfor er et feilgrep.
Her er det mange ulike nivåer som blir blandet sammen, så la meg derfor presisere følgende: Drømmeløftet er en prosess som ledet frem til anbefalinger som gjelder hele innovasjonspolitikken, ikke bare hva Innovasjon Norge gjør alene.
Når vi har identifisert seks mulighetsområder, der norsk næringslivs kompetanse treffer store globale og sosiale utfordringer, definerer ikke disse enkeltbedrifter, enkeltbransjer eller enkeltsektorer. Områdene går på tvers av teknologier og disipliner. De er ment som store satsingsområder der myndighetene er med på å legge forholdene til rette for innovasjon og vekst gjennom for eksempel utdanning, forskning, infrastruktur, skatt og innovasjonsstøtte.
Jeg er i tvil om at begrepet «næringsnøytral» gir mye mening i 2016. Norsk kunnskaps- og næringspolitikk har aldri vært næringsnøytral. Staten alltid har tatt en rekke valg som påvirker bedriftenes konkurranseevne. Men Drømmeløftet er «næringsnøytralt» i den forstand at det ikke prioriterer enkeltbransjer eller enkeltnæringer.
Innovasjon krever aktive valg
Drømmeløfts-tenkningen innebærer ikke at det offentlige skal håndplukke enkeltbedrifter som skal bli fremtidens vinnere. Det er svært vanskelig å forutsi om bedrift A eller bedrift B vil erobre et bestemt marked. Det er i mange tilfeller også vanskelig å identifisere hvilke teknologier, varer eller tjenester som blir fremtidens vinnere. Vi kan imidlertid – basert på en forståelse av dagens kompetansebase og brede økonomiske, sosiale og teknologiske trender – peke på områder der norske bedrifter vil ha gode forutsetninger for å lykkes. Innenfor disse områdene må bedrifter og kunnskapsmiljøer konkurrere om markeder og finansiering, akkurat som før. EUs rammeprogram Horisont 2020 adresserer på samme måte samfunnsutfordringene det på sikt vil bli butikk av.
Myndighetene og virkemiddelapparatet kan ikke satse like mye på alt. Det er behov for overordnede strategiske prioriteringer. Det å ikke velge er også et valg: Da velger du fortidens svar på fortidens utfordringer.
Læring og samspill
Haraldsen har rett i at ny innovasjonsteori fokuserer på bedriftenes evne til læring og innovasjon: deres evne til å finne, forstå og gjøre bruk av relevant kunnskap. Vi mener virkemiddelapparatet kan være med på å støtte opp under slike læringsprosesser, ikke primært ved å gi bedriftene ferdigtygde «fakta» som de skal transformere til varer og tjenester, men ved å koble bedrifter og kunnskapsmiljøer på tvers av bransjer, klynger, disipliner, teknologier og markeder.
Haraldsen ønsker å redusere myndighetens rolle til overføring av forskningskompetanse. Det reflekterer en lineær forståelse av forskning og innovasjon og er ikke i tråd med moderne innovasjonsteori.
Flere oppdrag
Haraldsen gjør seg også betraktninger omkring Innovasjon Norges evne til å levere innovasjon og verdiskaping. Vi jobber kontinuerlig med å måle, forstå og forbedre effekten av våre tjenester. Men skal man vurdere effekten av Innovasjon Norges arbeide under ett er det viktig å ta med at vi har flere forskjellige oppdrag, fra flere departementer og med ulike målsettinger. Felles for oppdragene er at det er forretningsutvikling og økt verdiskaping som er nøkkelen for å nå målene.
For eksempel: I landbruket stimulerer vi til innovasjon, men her skal det også moderniseres gjennom investeringer i driftsbygninger og maskiner. For små bedrifter og gårdsbruk er nye maskiner og drift av disse en viktig måte å innovere på. I reiselivet innoveres det også, men her har vi et helt dedikert oppdrag i markedsføringen av Norge som turistmål.
Og i distriktene har vi et viktig oppdrag blant annet for å kompensere for avstandsulemper og lave annenhåndsverdier på fabrikker og ikke-mobilt utstyr. Vi må utnytte hele landets ressurser og sørge for å beholde et levende næringsliv i hele landet, med levende bysentra og bygder med et flott kulturlandskap og matproduksjon til selvberging om det blir krise.
Effekter av det Innovasjon Norge gjør
Vi evalueres kontinuerlig og stiller alt vi har av offentlig åpen informasjon tilgjengelig. Finansieringsdata ligger tilgjengelig for forskere og studenter i NSD i Bergen, og det fra mange tiår tilbake i tid.
Ni av ti kunder mener vi har vært utslagsgivende for gjennomføringen av prosjektet (Oxford Research - kundeeffektundersøkelsene), og andelen har vært jevnt stigende siden etableringen av Innovasjon Norge i 2004. SSBs måling på utvalgte effektindikatorer i vårt mål- og resultatstyringssystem dokumenterer blant annet at våre kunder vokser med 12,6 prosentpoeng mer i salgsinntekter og 5,9 prosentpoeng mer i verdiskaping årlig enn bedrifter i kontrollgruppen. Metoden er redegjort for i SSB–rapport 2015/35.
Få har gjennomført flere evalueringer på sine programmer og tjenester som Innovasjon Norge. I alle fall målt i forhold til krone forvaltet. Flere vil nok bli overrasket over hvor mange børsnoterte selskaper som har fått hjelp av oss og våre forløpere i sin ungdom. Vi har ikke tenkt å gi oss med det, men fortsatt gi grobunn for fremtidens vinnere!
