KOMMENTARER

Norge ble attraktivt for IT-gigantenes datasentre, bare ikke helt slik vi trodde

Vi sender billig, fornybar energi ut av landet. Der havner også kompetansen og arbeidsplassene.

Billig norsk vindkraft med gunstig elavgift er attraktivt for IT-gigantene. Det betyr ikke at de legger datasentrene sine til Norge. Illustrasjonsfoto/arkivfoto er fra vindmølleparken på Smøla.
Billig norsk vindkraft med gunstig elavgift er attraktivt for IT-gigantene. Det betyr ikke at de legger datasentrene sine til Norge. Illustrasjonsfoto/arkivfoto er fra vindmølleparken på Smøla. Bilde: Kjell Herskedal, NTB scanpix
1. juli 2016 - 09:33

Denne kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Reduksjonen i elavgift skulle gjøre Norge til et attraktivt land for datasentre. Det ble det også, men kanskje på en litt annen måte enn entusiastene hadde sett for seg.

For IT-gigantene, som mange har drømt om å lokke hit, har selvsagt fått øynene opp for billig, fornybar norsk kraft.

De gidder bare ikke å plassere datasentralene sine i Norge. Det gjorde de ikke før regjeringen senket avgiften på strøm, og det gjør de visst heller ikke etterpå.

Apple valgte dansk jord for sitt kjempeanlegg som åpner neste år. Datasenteret på 166.000 kvadratmeter skal importere norsk vannkraft.

I går kunne et knippe norske investorer juble for at Google kjøper hele kraftproduksjonen fra vindkraftparken Tellenes i Rogaland.

Google valgte en gammel papirfabrikk i finske Hamina da de etablerte sitt første datasenter i Skandinavia. <i>Foto: Google</i>
Google valgte en gammel papirfabrikk i finske Hamina da de etablerte sitt første datasenter i Skandinavia. Foto: Google

«Avtalen vil gi Googles europeiske datasentre ekstra fornybar energi», melder partene.

Ikke et vondt ord om de lokale kreftene på Vestlandet, og investorene som nå håper på økonomisk gevinst (E24).

Men nok en gang skal altså norsk kraft drive massive dataserverparker, i utlandet.

Slik kan IT-gigantene hevde at de driver mer miljøvennlig. Det er en form for greenwashing, fordi strømmen de kjøper fra Norge sendes inn i det vanlige kraftnettet og blir del av den nordiske kraftbørsen (Nord Pool-systemet).

Datasentrene deres i Danmark, Sverige, Finland og resten av Europa kan like gjerne forbruke strøm som stammer fra atom- eller kullkraftverk.

Tapte muligheter

Google kjøpte i 2009 et gammelt trykkeri i den finske byen Hamina.

Fire år senere skal de ha pløyd inn minst 1 milliard dollar for å omgjøre anlegget til et topp moderne datasenter. Resten av søkegigantens europeiske anlegg er lagt til Irland, Nederland og Belgia.

Facebook la sin hittil eneste megadatasentral i Europa til svenske Luleå, helt nord i Østersjøen.

Illustrasjon av anlegget til Facebook i svenske Luleå, som sto klart i 2013. Allerede året etter gikk de i gang med en ekstra hall. Totalt er det lagt opp til inntil tre haller på samlet 84.000 kvadratmeter.
Illustrasjon av anlegget til Facebook i svenske Luleå, som sto klart i 2013. Allerede året etter gikk de i gang med en ekstra hall. Totalt er det lagt opp til inntil tre haller på samlet 84.000 kvadratmeter.

Alt dette er store prosjekter, som har skapt enorm lokal og nasjonal interesse, og ganske mange arbeidsplasser. Akkurat det norske interesser også har siklet etter, og som var et av argumentene for å senke elavgiften.

LES OGSÅ: – Feil at datasentre bare er digre haller fylt med utstyr

Du har kanskje hørt at Norge kan tilby et stabilt samfunn og et kaldt klima som er gunstig for nedkjøling av varme servere? Pøh, det har nabolandene våre også.

Sannheten er at Norge har for dårlig fiberkapasitet og for puslete utvalg av alternative internett-føringsveier ut og inn av landet. Hvorfor skulle IT-gigantene gidde å plassere datasentralene sine her?

Allerede før Norge tapte prestisjekampen om datasenter for CERN ble fiberinfrastrukturen vi kan tilby sammenlignet med kjerreveier.

30.000 arbeidsplasser?

Datasenter kan bli en helt ny industri i Sverige, som kan tilføre landet nesten 30.000 nye arbeidsplasser, ifølge en fersk rapport fra Boston Consulting Group.

Det kan skyte 50 friske milliarder inn i den svenske økonomien, skrev Computer Sweden i forrige uke.

Og trenger svenskene litt ekstra fornybar energi for å lykkes med å lokke til seg flere IT-kjemper, så kan de alltids se til råvarelandet Norge.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.