Masseovervåkning av all datatrafikk ut og inn av landet bør innføres i Norge. Ikke bare metadata, men også innholdet. Med en lagringstid på opptil halvannet år.
Slik konkluderte Lysne II-utvalget i sin rapport om såkalt «digitalt grenseforsvar», som ble overlevert regjeringen i september i år.
Grensene flyttes
Utvalget tar i samme rapport til orde for en bred debatt om personvernets kår.
Dette med bakgrunn i de mange «terrorpakker» Norge har innført siden 2001. Stortinget har i en årrekke vedtatt stadig nye kontroversielle tvangsmidler og lover som uthuler personvernet og rettsstaten.
Rapporten legger ikke skjul på at våre folkevalgte stadig «har flyttet grensene for det straffbare» og introdusert «flere inngripende metoder». Når utvalget foreslår de mest ekstreme avlyttingsmekanismene med systematisk avlytting av hele befolkningen, er det ikke rart at de maner til debatt.
Brudd på Grunnloven
Metodene som er foreslått bryter med Grunnlovens paragraf 102, som lyder «Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller. Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet.»
Metodene som er foreslått bryter med Grunnlovens paragraf 102
Et par aviser har på lederplass reagert kraftig mot forslagene som vil gi et statlig overvåkningsregime uten sidestykke, men så stoppet det opp.
Det orwellske begrepet «digitalt grenseforsvar» er nevnt i norske papiraviser 27 ganger hittil, viser et raskt søk i mediedatabasen Retriever. Tar vi med nettaviser er vi samlet oppe i under 80 treff. Lakrispiper har til sammenligning 1100 treff.
Så langt har debatten som Lysne II-utvalget etterspør vært helt fraværende, men bare vent.
Derfor tier Datatilsynet
At debatten har uteblitt så langt må antakelig Datatilsynet ta noe av ansvaret for.
I over tre måneder har de unnlatt å svare journalister om sitt syn på de kontroversielle forslagene. Men la kritikken ligge. Det er en grunn til at personvernmyndigheten holder kortene sine tett til brystet.
Det som fra utsiden kan oppfattes som en type passivitet vi sjeldent har sett fra det holdet, skyldes i virkeligheten at de jobber iherdig med saken, både teknisk, juridisk og politisk.
Internt i sin organisasjon har Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon sagt at de skal være like grundige som Lysne II-utvalget har vært i sin utredning.
Inntil resultatet foreligger om få uker har han ikke lyst til å røpe noe om konklusjonen, men det er all grunn til å tro at de vil argumentere klokt for å stanse metoder de ser på som helt uakseptable.
La din stemme bli hørt
Regjeringens høringsrunde lukkes rett over nyttår. Per i dag er det ikke kommet inn en eneste motforestilling og knapt noen høringssvar.
Det er ventet at også de uavhengige personvernorganisasjonene og en rekke andre aktører kommer på banen og sier hva de mener, men nå er tiden knapp.
Kort før julehøytiden kan det være verdt å minne om at høringen er åpen for alle. Hvem som helst kan delta. Det gjør du her.
En gang til neste år skal våre folkevalgte vurdere å innføre detaljert overvåkning av hver eneste borger 24 timer i døgnet. Intet mindre
En gang til neste år skal våre folkevalgte vurdere å innføre detaljert overvåkning av hver eneste borger 24 timer i døgnet. Intet mindre.
Lysne-utvalgets leder, professor Olav Lysne, har grunn til å være skuffet over det manglende ordskiftet så langt, men dette vil endre seg raskt.
Debatten kommer til å blusse opp med full kraft når høringen avsluttes 6. januar. Da er vi også over i et valgår, der personvernets kår og hva slags kunnskapssamfunn vi ønsker å leve i bør få rikelig med oppmerksomhet.
