SAN FRANCISCO (digi.no): – Der jeg jobbet brukte vi utviklere omtrent halvparten av tiden vår på dette. Det er tidkrevende, konseptuelt enkelt og veldig kjedelig, sier Christian Rømming.
Han snakker om ETL - ekstraher, transformer og last. Prosessen går ut på å hente ut data fra siloer, som Google Analytics og bedriftens egne databaser, og koble de på en løsning der informasjonen kan ses samlet.
Det høres kanskje enkelt ut, men krever ofte lang tid å sette opp og vedlikeholde. Inspirert av egne erfaringer startet han i 2013 opp sitt eget firma. De tilbyr en løsning som enkelt kobler populære tjenester til Redshift - et skybasert datavarehus og Amazons raskest voksende nettjeneste noen sinne.
Etleap er et grafisk grensesnitt hvor man kan koble på en mengde ulike kilder, inkludert MySQL, Mongodb og CSV-kataloger, og hente ut datastrømmer uten å kode en linje selv.
Dette betyr også at analytikerne selv kan koble på nye datastrømmer, uten å måtte bry utviklingsavdelingen. Les mer om løsningen på selskapets egne nettsider.
Eksplosjon i analytikere
Timingen kunne knapt vært bedre. Stadig flere bedrifter ser nytten i å samle informasjon fra flere datastrømmer på ett sted. Med tjenester som Marketo og Google Analytics koblet sammen kan man for eksempel se hvor mange kunder som trykket på nettstedet idet man starter en markedsføringskampanje.
Kobler man på programvare som Salesforce kan man til slutt se hvor mange salg klikkene førte til.
– Selskaper ansetter dataanalytikere og såkalte data scientists over en lav sko her borte nå. Frem til 2018 vil behovet gå fra 600.000 til 2 millioner personer med denne kompetansen, forklarer Rømming.
Statistikken stammer fra McKinseys rapport om fremtiden til big data. Det stemmer godt overens med det norske ledere i IT-selskaper mener - nemlig at etterspørselen etter kompetanse innen beslutningsstøtte (business intelligence) vil øke sterkt i årene fremover.
Gamle, dyre, datavarehus
I gamle dager var det bare de største bedriftene som kunne påkoste seg slike løsninger. Datavarehus var gjerne langvarige millionprosjekter, som betydde et dedikert utviklingsteam, dyr programvare og egne servere.
For ti år siden kom Hadoop og Hive basert på åpen kildekode. Mange bedrifter tok i bruk gratisløsningene, og bruker dem fremdeles i dag.
Gratis er likevel en sannhet med modifikasjoner. Utviklere over hele verden har brukt et ohorvelig antall timer på å sette opp datastrømmer fra ulike siloer inn i datavarehuset.
– I mange firma er både utviklere og analytikerne frustrerte over situasjonen. Analytikerne får ikke inn dataen de vil se på, mens utviklerne må bruke masse tid på å sette opp datastrømmene.
– Måtte gjøre mye selv
Ideen bak programvaren kom i det forrige firmaet Rømming jobbet i, et oppstartsselskap som laget annonseteknologi. De brukte mye tid på ETL, og så etter et verktøy som kunne gjøre oppgaven enklere for dem.
– Vi evaluerte blant annet Informatica (en konkurrerende ETL-løsning, red. anm), men fant ut at de bare løste noen av problemene våre - det var fortsatt mye vi måtte gjøre selv.
– Løsningen var laget før big data ble en greie. Så vi på det store bildet ville det kostet oss mer å ta i bruk dette enn å fortsette på gamlemåten.
Han så etter hvert at flere selskaper var i samme bås, og bestemte seg for å begynne utviklingen av et nytt verktøy. Nå har han tre andre ansatte og fersk investorkapital. Det sistnevnte er ingen selvfølge i disse tider.
Til høyre i sexy/nyttig-spekteret
USAs vestkyst har sett en kraftig nedjustering i investeringer i oppstartsbedrifter det siste året. Det bekymrer riktignok ikke Rømming.
– De som har lidd av dette er gjerne de litt mer «sexy» oppstartene. Det som har skjedd er at investorene går til de tryggere selskapene som de vet at fyller et behov i markedet. Trekker vi en linje fra «sexy» til «nyttig» befinner nok vi oss helt ut på høyresiden av den.
– En annen positiv effekt av dette er at det blir litt enklere å rekruttere. Det er vanskelig å få tak i gode utviklere her, og færre investeringer betyr at mange av de som vurderer å starte egne selskaper nå ser seg rundt i arbeidsmarkedet, sier han.
Nå skal selskapet vokse fort. Gjerne med to-tre-gangeren årlig. Selskapet var i 2013 gjennom Y-combinator: En eksklusiv klubb og verdens kanskje mest kjente akselerator for oppstartsbedrifter.
Her kan du lese om norske Konsus som femdoblet inntektene på tre måneder etter å ha vært med i det samme programmet.