Databasesystemet MySQL er omtrent så helnordisk som det kan få blitt. Hovedutvikler for den opprinnelige utgaven var finske Michael «Monty» Widenius, som var med å etablere svenske MySQL AB i 1995. Men siden 2008 kan man nok si at hovedproduktet MySQL Server blitt stadig mer norsk. Årsaken til dette svært mye av utviklingen og testingen av databaseserveren skjer på Lade i Trondheim.
Trondheim
Bakgrunnen for dette er en historie som strekker seg tilbake til slutten av 1990-tallet, forteller Geir Høydalsvik til digi.no. Høydalsvik er utviklingsdirektør for MySQL Server og globalt ansvarlig for både videreutvikling og vedlikeholdet av databasesystemet.
Ifølge Høydalsvik har Trondheim mange tiår vært et viktig universitetssted for databaser. Universitetsmiljøet har hatt sterke, internasjonale kontakter, noe som blant annet har sørget for at store databasekonferansen VLDB ble arrangert i Trondheim i 2005.
– Det er ved universitet alt startet. Gjennom doktorgradsarbeid ble i Telenor FoU i Trondheim opprettet et eget selskap, ClustRa, som skulle utvikle et distribuert og veldig raskt databasesystem for telekombransjen, typisk for svitsjenettverk og rutinginformasjon, forteller Høydalsvik, som omtaler det hele som litt spesialisert teknologi.
Før tusenårsskiftet fikk ClustRa amerikansk venturekapital og kom under amerikansk kontroll. Ifølge Høydalsvik hadde selskapet rundt 150 ansatte rundt år 2000. Målet var da å gjøre databasesystemet til et bredere produkt.
– Men investeringsboblen sprakk i 2002. Sun Microsystems kjøpte så en nedskalert utgave av selskapet, forteller Høydalsvik.
Da Sun også kjøpte MySQL, i 2008, ble Trondheims-avdelingen involvert i dette produktet og har jobbet med å utvikle databasesystemet siden den gang. Oracles oppkjøp av Sun i 2010 endret ikke på dette.
Bakgrunn: Sun kjøper og redder Trondheim-selskap
35 ansatte
Selv har Høydalsvik jobbet ved avdelingen siden 2000, men var ikke med å etablere den. Han begynte som prosjektleder, senere leder for kvalitet og testing. Ved Trondheims-avdelingen jobber det nå 35 personer, hvorav Høydalsvik leder 20.
De resterende er tilknyttet MySQL Lab, som også er lokalisert på Lade. Her har man flere hundre fysiske servere hvor produktene testes. Også den faktiske utgivelsen av MySQL-produktene, inkludert pakking til ulike Linux-distribusjoner, skjer også i Trondheim. Høydalsvik forteller at det er viktig å være tilgjengelig på et stort antall plattformer.
I tillegg er det også en del som jobber med MySQL Cluster i Trondheim. Dette er et produkt som primært er rettet telebransjen, men som ifølge Høydalsvik også brukes i spillindustrien.
I alt jobber omtrent 150 personer i Oracle globalt med utviklingen av MySQL server. Det er noen få i Sverige og Finland, mens den største avdelingen er i Bangalore i India.
Høydalsvik forteller det særlig er medlemmer av Optimizer-teamet som er lokalisert i Trondheim. Han er for øvrig nominert til Rosing-prisen for årets IT-direktør, sammen med 19 andre.
– Det er utfordrende å lede folk som er geografisk distribuert. Men har ikke samme den kommunikasjonsbåndbredden som å sitte i samme bygning. Men det er stort sett folk som er veldig entusiastiske og dedikerte, så det er en glede å få å lede denne gruppen, sier Høydalsvik, som mener miljøet er i verdensklasse på databasefronten.
Også mislikt: – MySQL skulle ikke selges til Oracle
Rekruttering
Rekrutteringen til den norske avdelingen skjer ifølge Høydalsvik mest fra Trondheims-miljøet.
– De må gjerne komme fra andre steder i landet også, men det er lettere å snuse på de som er i byen. Det bobler fint i Trondheim, det er masse aktivitet her, sier Høydalsvik.
– Vi har dessuten et positivt samarbeid med NTNU, tilbyr studenter sommerjobber og holder foredrag under samlinger. På den måten viser vi hva vi holder på med. Dessuten er det masse oppstartsselskaper i Trondheim som bruker MySQL.
Det hentes ikke folk fra utlandet til den norske avdelingen. De som jobber med MySQL gjør dette i landet der de bor.
Mye skjer i Trondheim: Mengder av mobiler har norsk touchteknologi
Kaotisk periode
Høydalsvik medgir at mye var kaotisk rundt MySQL i en periode. Dette førte til en hel del splittelse i miljøet og flere alternative prosjekter, hvorav MariaDB kanskje er det mest kjente.
– I dag føler jeg at ting går veldig på skinner. Vi har fått veldig god feedback etter at Oracle tok over. Spesielt gjelder dette det søkelyset som har blitt satt på sikkerhet. Det er noe vi har måttet strekke oss etter, sier Høydalsvik.
– Fellesskapet bidrar i varierende grad. Ikke så mye i ren utvikling, men ekstremt mye innenfor testing, feedback og roadmaps, sier Høydalsvik. Det som kommer av kodebidrag er stort sett småting. De større tingene som foreslås er ifølge Høydalsvik ofte krevende å implementeres direkte, fordi de er lagd for å dekke spesielle behov.
– Det ender ofte med at vi reimplementerer ting i stedet.
Høydalsvik forteller videre at avdelingen flere ganger i året treffer deler av fellesskapet under møter og konferanser. Dette gjelder blant annet MySQL-miljøene til flere av IT-gigantene, som ifølge Høydalsvik hjelper MySQL-utviklerne med å holde riktig kurs.
Han forteller at man også treffer folk fra de avleggermiljøene.
– Vi har jo kontakt. Vi liker på en måte at det vokser og gror, men vi er også konkurrenter. Det skjer til en viss grad utveksling av kode mellom miljøene, men dette er samtidig litt politisk vanskelig. De andre skal finne måter å være forskjellige på, og det er ikke alltid sammenfallende interesser. Så det er en balansegang, sier Høydalsvik.
Facebook og Google: Webgigantene lager egen MySQL-utgave
MySQL 5.8
Oracle kom i oktober med MySQL 5.7. Arbeidet med versjon 5.8 har for lengst startet. Ifølge Høydalsvik handler mye av det som kommer i denne utgaven om å videreutvikle og forbedre funksjonalitet som kom med i versjon 5.7, inkludert støtte for JSON (JavaScript Object Notation) og optimaliseringsproblematikken.
Dessuten satses det ifølge Høydalsvik videre på GIS, altså geografiske data. Målet er å komme sakte men sikkert opp på nivå med GIS-løsningen til PostgreSQL.
Den kanskje største nyheten i MySQL 5.8 er en ny «data dictionary», det Høydalsvik kaller for hjertet i databasen.
I denne lagres metainformasjon om blant annet hvilke tabeller og kolonner som finnes i en database. I dag er dette lagret i filer, men fra og med MySQL 5.8 skal disse dagene i stedet lagres i en InnoDB-database.
– Det kommer ingen store sjokk utover dette. Men vi har et par hemmeligheter i ermet som vi ikke snakker om, avslutter Høydalsvik.
