Noe av bakgrunnen for at pc-brukere ikke like mye som tidligere ønsker seg mer regnekraft, er at prosessorene allerede er mer enn kraftige nok til å håndtere dagens vanlige pc-aktiviteter. Selv spill med avansert grafikk og videoredigering fungerer helt fint på maskiner med selv middels høy ytelse. Man kan selv følgelig ønske seg at ting skal gå enda litt raskere eller være enda litt mer detaljerte. Men ofte er det andre behov, slik som enkelthet, mobilitet og batterilevetid, som kommer i første rekke. Nettbrett-etterspørselen er et tegn på akkurat dette.
Intel, som først og fremst lever av å selge regnekraft i form av prosessorer, har derfor vært nødt til å se seg om etter nye områder hvor den nå overflødige regnekraften i pc-er kan komme til nytte og bli ettertraktet. Det å bruke regnekraften til å tilby nyskapende brukeropplevelser, er et slikt område.
I går introduserte Intel derfor et teknologiområde som selskapet kaller for RealSense. Tanken er at mennesker i framtiden skal kommunisere med datamaskiner langt mer på samme måte som de kommuniserer med andre mennesker.
Det var Mooly Eden, Intels sjef for perseptuell databehandling, som holdt presentasjonen, som kan sees her.
Eden innledet foredraget med å fortelle om en utvikling vi allerede har begynt å se, fra enheter man har med seg til enheter man har på seg.
– Om ikke lenge vil vi se enheter som kan implanteres. Jeg tror det er uunngåelig. Det ikke et spørsmål om det vil skje, men når. Vi vil åpne bildøren med fingeren og bruke tommelen som kredittkort. Vi vil få konstant informasjon om helsen vår, og alt dette vil være direkte forbundet med hjernen vår. Jeg tror jeg vil få oppleve dette mens jeg lever, sa Eden, som tok sin første universitetsgrad i 1973. Det var altså ingen spesielt ung mann som snakket.
Eden mener at Moores lov vil gjøre dette mulig. Han sa siden Intel lanserte 4004-prosessoren i 1971 og fram til i dag, har regnekraften økt 3,5 millioner ganger. Antallet transistorer i brikkene har økt fra 2300 i 1971 til 1,7 milliarder i dagens fjerde generasjons Core-prosessorer.
Neuroner
Eden fortalte at menneskehjernen har omtrent 100 milliarder neuroner.
– Om tolv år har vi mikroprosessorer med like mange transistorer, sa Eden. Han innrømmet at neuroner har mange egenskaper som transistorer mangler. Til gjengjeld jobber transistorene med langt høyere frekvens.
– Neuronene fungerer med en frekvens på 750 Hz, fortalte Eden. Transistorer i de fleste CPU-er i dag er jobber med en klokkefrekvens på flere gigahertz.
Eden understreket dog at svært mye av hjernes arbeid handler om å tolke sanseinntrykk, ikke å gjøre beregninger slik CPU-er i stor grad gjør. Disse sanseinntrykkene er i lang mindre grad til stede i datamaskiner.
Naturlig
Deretter begynte Eden å snakke om datamaskinenes brukergrensesnitt. Han mener at det i årenes løp har skjedd veldig lite på dette området.
– Man har gått fra tekstorientert, som DOS, til grafiske brukergrensesnitt med mus og tastatur, og nå til berøring. Berøring er flott, men det er ikke naturlig. Når vi mennesker kommuniserer med hverandre, tar vi ikke på hverandre hele tiden. Derfor har jeg langt mer tro på talestyring fordi det er naturlig for oss mennesker, sa Eden, men innrømmet at talestyring fortsatt har behov for forbedring.
– Men jo bedre det blir, desto mer vil vi bruke det, mener Eden.
De fleste dataenheter har i dag mikrofon og kan brukes til å styre for eksempel personlige assistenter som Siri eller Dragon Assist fra Nuance, som nå følger med en rekke nye datamaskiner.
Intuitivt
Eden mener at talestyring også vil være langt mer intuitivt for de fleste.
– Datamaskinene må også være intuitive, slik at du ikke trenger en instruksjonsbok for å kommunisere med maskinen. Det er en spøk blant oss som sier at selv om datamaskinen har gjort enorme framskritt, så kaller vi den brukervennlig fordi man trenger en mengde venner for å bruke den. For den er ikke særlig enkel, sa Eden.
Virkelighetstro
Målet er også å gjøre systemene så virkelighetstro at grensen mellom den virkelige og den virtuelle verdenene blir tilslørt, omtrent som i videoen nedenfor, som Eden viste.
Men som Eden poengterte, det er langt mer krevende å narre sansene til et menneske enn til et relativt primitivt dyr.
Intel Embedded 3D Camera
Det første skrittet på veien mot datamaskiner med bedre menneske-maskin-grensesnitt, er 3D ifølge Eden.
– Jeg vil hevde at hele verden vil gå over til 3D det øyeblikket vi er i stand til å levere det. Fordi det er naturlig. Vi ser i 3D, så hvorfor se på datamaskiner i 2D, spør han.
Derfor lanserte Intel i går et 3D-kamera som vil bli integrert i pc-er og hybrider fra i alle fall Acer, Asus, Dell, Fujitsu, HP, Lenovo og NEC fra andre halvdel av 2014. Senere skal kameraet også gjøres tilgjengelig for nettbrett. Kameraet vil erstatte webkameraet i pc-ene.
Videoen nedenfor viser noen bruksområder, hvorav noen minner mye om det man allerede kan gjøre med Microsofts Kinnect. Det er først og fremst oppfattelsen av dybde som er vesentlig ved 3D-teknologien. En mulighet som Intel nevner, er muligheten til å redusere båndbreddebehovet til videosamtaler fordi 3D-kameraet kan oppfatte hva som er bakgrunnen i bildet og rett og slett la være å overføre data om denne. Eventuelt kan brukeren bytte ut bakgrunnen med for eksempel en illustrasjon. Ifølge Intel er dette noe Microsoft vil støtte i Skype og Lync.
Andre områder hvor 3D-teknologien kan komme til sin rett, er i undervisning og selvfølgelig spill. Dessuten skal kameraet kunne brukes til å lage 3D-modeller av fysiske gjenstander som deretter kan gjenskapes med en 3D-skriver.
3D-kameraet er kun det første produktet i Intels RealSense-familie. Eden lover at det vil komme mange andre produkter som også skal bringe menneskesanser til datamaskinene.
